Om kunstneren
Bjarne Holst (1944-93) var født og oppvokst i Nordkapp kommune. Allerede som svært ung begynte han å male. Etter at han fullførte realfagslinja på gymnaset i Tromsø begynte han på kunst- og håndverkskolen i Oslo i 1967, men avsluttet studiene etter kort tid. Debututstillingen i Unge Kunstneres Samfund i Oslo i 1970 regnes som hans gjennombrudd. Både Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet sikret seg malerier av han på denne utstillingen, noe som er svært sjelden på en debututstilling. Samme år stilte han ut for første gang på høstutstillingen. I 1968 deltar han på utstillingen Nordiske surrealister på Charlottenborg i København med 10 arbeider. Han får rosende omtale i københavnavisa Politiken. Selv sier Holst at han regner denne utstillingen som hans egentlige debut.
På slutten av 1960-tallet var det et ungt kunstnermiljø i Honningsvåg hvor Bjarne var sentral. De formidlet kunst og kultur gjennom sommergalleriet og utgivelse av kulturtidsskriftet Liigtaarnen. Vennekretsen rundt Holst holdt restauranten Aquarius åpen i to sommersesonger. 1967 ble Nordkapp kunstforening grunnlagt, og Holst var en av initiativtakerne. I den anledning oppsto plakaten Trollfugler. Vennekretsen rundt Bjarne Holst betydde mye for han, samtidig som landskapet på Magerøya nesten alltid var til stede i hans malerier.
I 1970 flyttet Bjarne Holst til Wien der han var bosatt (1970-1973) sammen med vennen Wolfram Dachauer som også var maler. De delte atelier og deltok på utstillinger, blant annet på Hermes Studio Dell ‘arte, Roma i 1972. Dresskledde menn med dominerende slips går i ett med sine roller og er en tematikk som går igjen fra denne perioden og som også vises på utstillingen i Roma. Dachauer hadde stor innflytelse på Holst, både personlig og kunstnerisk. 1970-tallet var en opprørsk periode, og det ble satt spørsmåltegn ved samfunnets vedtatte normer. Mens mye av tidens kunst var sterkt politisert, valgte Holst å kommentere sine kunstneriske uttrykk ved hjelp av mer satiriske og surrealistiske virkemidler. En av utstillingene han holdt i Wien var i Atelier Theater.
Under sine utenlandsopphold i Wien og senere i Hamburg (1973-1978) ble Holst påvirket av de europeiske strømningene og hans uttrykk ble samfunnskritisk i form av satire over etablerte roller og kjønnsroller. De som kjente Bjarne Holst har ment at han fikk mer forståelse og aksept for sine tanker, tvil og følelser i åpne kunstnermiljøer i Europa. Han får også styrket sin surrealistiske interesse både i Wien og Hamburg. Bjarne Holsts utstillinger i Galerie Situation 2 i Hamburg fikk positiv oppmerksomhet i aviser som Die Welt og Hamburg Abendblatt. Hans malerier og tegninger om alternative kjønnsuttrykk var slett ikke vanlig å vise på utstillinger i Norge og det kan sies at han var forut for sin tid. Han satte preg på urettferdige strukturer og systemer som vi i dag anser som undertrykkende.
Da Holst flyttet tilbake til Norge i 1978 og bosatte han seg på Nesteng utenfor Fredrikstad og han gikk gradvis mer tilbake til landskapet han bar med seg fra Magerøya. Som han selv sier, har han kvittet seg mer med det sosial-dekadente i sine bilder. Landskapet fikk større plass med hav, rullesteiner, snedekte fjell og blomsterenger og menneskene får mer luft og frihet om seg. Særlig i steinbildene oppnår han utrolig kraft og stofflighet. I malerier fra 1980-og 90-tallet finner vi landskaper som er omskapt til en egen drømmeaktig verden eller at de danner bakgrunnen for skikkelser fra eventyr og mytologi. Fugler er også et gjennomgangsmotiv i ulike former, menneskefugler, fugler i menneskeham, mennesker som fugler, døde fugler og frie fugler.
Bjarne Holst etterlot seg en omfattende produksjon og han har deltatt på en rekke separat -og kollektivutstillinger i inn -og utland. Galleri Dobloug i Oslo var der han holdt flest separatutstillinger. Han har blitt betraktet som en outsider i det norske kunstmiljøet, en fremmed fugl og en særpreget kunstner i norsk sammenheng. Surrealismen fikk aldri noe forfeste i Norge og han er mer preget av internasjonale retninger, men landskapet fra Finnmark bar han alltid med seg helt til sin død i 1993.
Marit Tjernstad, styreleder Bjarne Holst Galleri Nordkapp
Kilder
Knut Ljøgodt. Bjarne Holst (1944-1944), Trollfuglen, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø, 2003
Knut Erik Jensen. Bjarne Holst (1944-1944), Trollfuglen, Kunstmuseum, Tromsø, 2003
Anne Aaserud. Bjarne Holst (1944-1944), Trollfuglen, Kunstmuseum, Tromsø, 2003
Eli Høydalsnes. Maleren Bjarne Holst. Minneutstilling, Nordkappmuseet, 1998
Kjersti Skavhaug. Maleren Bjarne Holst. Minneutstilling, Nordkappmuseet, 1998
Egon Brückner. Bjarne Holst-Kunstner og menneske. En fragmentarisk skisse, Nesteng, 1994
Knut Faldbakken. Mitt vennskap med Bjarne Holst. Foredrag på Nordkappmuseet, 2016
Astrid Vibeke Andreassen. Brødrene i ånden. Bjarne Holst og Kåre Kivijärvi, Nordkappmuseet, 2018
Jon Dobloug. Bjarne Holst. Utstilling Nordkappmuseet, 2016
Jon Dobloug, Aftenposten, 25.mai 1987