[00:00 - 01:04] Vi er på Nordkappmuseet og har et nytt museumsbad.
[01:04 - 01:20] Et museumsbad er en prat. Jeg har invitert hit til bordet interessante folk. Vi skal snakke litt om hva som skjer her på Nordkappmuseet. Akkurat nå i disse dager under en strålendes junisol,
[01:20 - 01:39] blå himmel, har vi den gleden av å bli med i det nasjonale L.O.S. jubileet. L.O.S. 300. Med meg her har jeg invitert Eilert Mo, våres pensjonerte L.O.S. fra et langt liv på Finnmarkkysten.
[01:39 - 01:59] Og Espen Frøysland, som er leder for Kystverkmuseet. Da tenkte jeg å kaste ballen til deg, Espen, med en gang. Hva er L.O.S. 300? L.O.S.-tjenesten i Norge er gammel, men i 1720 ble staten engasjert.
[01:59 - 02:17] Da fikk man den L.O.S.-tjenesten som man kjenner i dag, eller i hvert fall starten på den. Vi synes det var viktig å kunne sette fokus på både en viktig tjeneste, men også en del av det viktigste vi har, nemlig handel og transport langs kysten.
[02:17 - 02:33] Vi må huske at hvis vi ikke har olje, og den også, så er det veldig viktig å ha en trygg kyst for transport av alt av varer. Det er vel sånn at 90 prosent av eksporten i Norge går på kjøl.
[02:33 - 02:50] Da er L.O.S. nå og tidligere veldig viktig for at dette skal gå trygt. Vi her på Finnmarkkysten får jo gleden av å være de som først får være med i denne nasjonale markeringen.
[02:50 - 03:08] Ja, vi begynte i Varde, og vi har med oss museumskipet vårt, gamle Oksøy. Det er ikke noe L.O.S.-båt, men det er et skip som frakta paraffin for fyrvesen i sin tid. Vi har en liten utstilling ombord, som er en lite versjon av den flotte utstillingen dere har fått lagd her på museet.
[03:08 - 03:29] Vi besøker først og fremst små, mindre steder hvor det er en levende L.O.S.-historie. Forløpig har vi vært på steder som, ja, Varde er jo en by, men vi har også vært i Kongsfjord, som var et litt lite sted som sto på hodet akkurat den dagen vi var der med gamle Oksøy.
[03:29 - 03:47] Ja, for her på Magreya er det Norrvågen, det feskeværet som ble hovedsetet for L.O.S.-en. I 1937 har vi her på museet funnet kildene som sier at det var 37 L.O.S.-er som bodde i Norrvågen,
[03:47 - 04:03] og bare to av dem var stats-L.O.S.-er, resten var kyst-L.O.S.-er. Men vi har jo da ved bordet her også med oss en L.O.S. som har nådd pensjonsalder etter et langt liv, Eilert. Mo, velkommen!
[04:03 - 04:21] Takk skal du ha. Ja, fortell litt om deg selv, Eilert. Ja, mitt navn er Eilert Mo, jeg har vært L.O.S. i 32 år, jeg begynte i 1977 i Håndingsvåg. Mitt L.O.S.-nummer er 1948, så det er litt tilbake det også.
[04:21 - 04:38] L.O.S.-numret er noe som følger oss gjennom hele livet, for etter hvert som man tar eksamen så får man L.O.S.-nummer. Og L.O.S., du sier på en av plakatene her på museet så står det at med L.O.S.-ing som lidenskap.
[04:38 - 04:56] Vil du si at det var det for deg også når du jobbet? Ja, det er ikke bare lidenskap, men det blir jo en livsstil, en hobby. Det er altså en livsstil, og det er et meget interessant yrke.
[04:56 - 05:16] Og jeg er veldig glad for at jeg ble L.O.S. i Angerik en eneste dag. Nei, det høres veldig spennende ut. Vi har jo her på Nordkappmuseet fått muligheten til å skildre den første delen av L.O.S.-historien her på Finnmarkkjøsten fra 1850-tallet, 1900 og fremover.
[05:16 - 05:35] Men akkurat den perioden som du har L.O.S.-a i Eilert, den har vi ikke med oss her i utstillinga. Hva vil du si var det som kjennetegnet trafikken rundt 1977? Man må skille mellom sovjettiden, når det ble Russland, Glasnodd og Prevstroika.
[05:35 - 06:00] I sovjettiden var det jo kolossalt mye tregastbåter som kom fra Kvitsjøen, og den gikk opp og nedover kysten. Og da kunne det hende at vi av og til gikk i konvojer nedover. Det var flere båter i lag, men når det var skikkelig dårlig vær så kunne det hende at de kom inn til Honningsvåg med 20- og 30-graders lagside.
[06:00 - 06:17] Da lå de ved Kai her i Honningsvåg og lastet om og rettet båtene, før man gikk videre nedover kysten. Ja, for vi vet jo alle sammen mye om Rækve i fjernen. Ja, det hendte jo at de mistet ganske mye last.
[06:17 - 06:43] Ja, og nå er jo det slutt. Hvorfor er det ikke mer Rækve i fjernen nå? Det kan jeg ikke si noe om om de russene selger så mye tregastbåter nedover. Mye av tregastbåten gikk jo til de alte kameratene de på Østblokken, og mye av noen av trafikken gikk til Vesten, men den var pakket inn i pressendinger.
[06:43 - 07:03] Ja, den tregast trafikken som vi har hatt forbi kysten er jo gammel, og vi har jo også noen fortellinger her i utstillingen vår som viser litt av dramatikken for både uvær og alt som denne kyststripa er preg av.
[07:03 - 07:26] Fikk dere kjenne litt på vindkastene, Espen, når dere kom fra Østland? Ja, altså Gammel Oksøy som er museets skipfort er jo en båt som er bygd for innerskjærsseiling. Ganske smal og stikker ikke så veldig djupt, skulle komme inn om mellom holmer og skjær for å levere paraffin til lykter og fyr,
[07:26 - 07:48] men det er jo ikke noe særlig innerskjærs herifra og østover. Blåst har det gjort, så båten tåler mer enn oss, men du står litt breibeint på kaja når du kommer inn. Det har vært interessant, men mesteparten av dekketøy er i orden, så det gikk bra.
[07:48 - 08:04] Men det er rufsete, det er det. Eilert, har du noe å si? Vi hadde jo på Østhavet og borte på havnet der, når vi var med japsebåter og frisebåter og skulle laste loddet, så kunne det hende at vi var ombord i båtene over en uke.
[08:04 - 08:20] Til å begynne med så lå vi i køyene med bare en blankis, og det var beinkaldt. Etter hvert så nekta vi å sove ombord, så vi måtte gå på hotell for å holde varmen i alle fall og få litt annen mat enn loddet. Men har du noen uvers historier?
[08:20 - 08:40] Jeg har en fra Honningsvåg og nedover. Jeg husker ikke når det var, men det var den natten Morlund i Hammefest gikk i stykker. Jeg startet her fra Honningsvåg med en større rysisk båt og en trelassbåt. Da var det stiv kuling når jeg startet, og når jeg kom rundt Havegavlen så var det øka til storm.
[08:40 - 08:56] Og når vi kom lenger nedover kysten så var det øka til full orkan. Jeg skulle plukke opp en los i Hammefest, en som hette Jan Rabos. Normalt ville jeg bruke seks-syv timer nedover, men nå brukte jeg i hvert fall over tretten timer.
[08:56 - 09:16] Vi stod på bro og slingret, og vi kom ned. Jan Rabos var jo mer i undervann enn overvann med den der vestverden. Jeg prøvde å gå ned rundt Høya, men han klarte å komme ombord. Jeg gikk ned og la meg i køya, og han startet bortover Sørøysundet.
[09:16 - 09:38] Jeg vokste med et brak, hvor en stol holdt på å komme opp i køya mi. Så jeg lurte på hva som foregikk, så jeg fôr opp på broa. Der lå Jan Rabos i en krok på broa og holdt seg på. Han hadde bristende ribben. Han hadde trønnet båten på Sørøysundet, og det gikk ikke så bra.
[09:38 - 09:56] Jeg tok båten tilbake og gikk rundt Høya. Det var flere båter som begynte å følge etter meg. Vi fant ut at når vi kom over loppet, var det best å gå tilbake igjen. Det var litt av en natt. Da gikk ikke hurtigruttene på tre dager heller.
[09:56 - 10:16] Alt var stengt ned. Det var ikke fly eller noe. Men vi klarte å krabbe oss ned til Løddingen til slutt. Vær og vind har præget kysten i alle tider. Alt vi har foretatt oss her har måttet ta hensyn til at
[10:16 - 10:32] været kan både snu brått og brutalt. Når Kystverkemuseet har ansvar for etaten Kystverket, hvordan er det å vær og vind spiller inn på en etatshistorie?
[10:32 - 10:49] Kystverket er slått sammen av både fyrvesen, statens havnevesen, ikke minst losvesen og ring- og merkevesene. De gamle vesene som havna sammen i etaten. Etaten har et overordnet mål om sikring av kysten,
[10:49 - 11:07] sikring av seilingsleden. Det er hele tiden en kamp mot været. Det er hyggelig å seile en tur i juni og juli, men mesteparten av året kan være røft. Nå har vi seilt Østhavet, og ikke noe hålmer og skjær å legge bak.
[11:07 - 11:24] Men hele kysten vår, uansett hvor du prater med folk, helt fra Halden og Østfold og helt opp til Vardø og Kirkenes, det er områder som er alltid i kamp for å komme seg fram
[11:24 - 11:43] og for losene, for å overleve. Det er noen dramatiske historier en hører om med små båter, og du skal ut med dem når du burde holde deg på land. Du har mest bruk for losen når du ikke behøver være på sjøen med små båter.
[11:43 - 11:59] NRK har laget en liten filmsnutt med bording med en åpen båt. Det er et forsøk på å gjenskape hvordan det var. Jeg er helt sikker på at NMH har fått dødsangst, de som var i den lille lettbåten,
[11:59 - 12:18] når det skulle inn til seilskruta i tv-opptake. Du ser hele båten fylles med vann i ett ensterslag. Det var en ganske fin dag. Hvis du tenker at det er mørkt og februar og iskaldt, så har det vært en tøff jobb, og en viktig jobb hele veien.
[12:18 - 12:38] Det var veldig hyggelig. Nå kom det en til gjest til bordet. Losålemann i Tromsø Finnmark, Rojanne Rotnes. Velkommen hit til museumspade på Nordkapp museet. I anledning av at vi har fått opp en ny utstilling om los på 71 grader nord.
[12:38 - 12:58] Du er den som styrer losvirksomheten i dag. Hva er nytt i loseverdenen i det nyere tid, fra 2000-tallet og fremover til i dag? Det nyeste, eller det som man kanskje lettest ser har skjedd
[12:58 - 13:14] siden 2000-tallet til i dag, er at fartegene har blitt mye større. Særlig på krussbåtsiden. Det som var en stor krussbåt for 20 år siden, gjerne en av de gamle Royal Viking-båtene på rundt 25-30 000 tonn,
[13:14 - 13:32] det var 200 meter, det var en stor båt. I 1999 i hvert fall begynte det som los. Sist vi hadde kikkerlig med krussbåter, så tror jeg 30 prosent av båtene som kom var over 70 000 tonn.
[13:32 - 13:50] De aller største var 160-170 000 tonn. Det er rett og slett en nesten tidobling av størrelsen på båtene. Det merkes. Da får jeg nesten lyst til å spørre deg, får de plass gjennom Gisunne
[13:50 - 14:10] og de smale strekkene? Nei, de får ikke det. Vi sliter jo også med brue. Standard seilingshøyde på en brue er på i hovedledende 41 meter. På disse båtene snakker vi om e-draft på over 60 meter.
[14:10 - 14:29] I Bergen sliter vi med å få de største krussbåtene inn, fordi bruen er for lav. Det er ganske voldsomme størrelser. Men også på olje- og gassiden? Det er det som har skjedd de siste årene med olje-
[14:29 - 14:47] eller gassomlasting som har foregått i Nordkapp. Det er en mye større sak enn det folk flest tror. Det er faktisk en maritim begivenhet som har foregått i all stillhet.
[14:47 - 15:06] I utgangspunktet, da vi skulle begynne med det, var det stor medieinteresse for hva som foregikk. Men det var kun sensasjonsløst. Vi mislyktes. Da vi lyktes med den omlastingen her oppe, og klarte å gjennomføre det gjennom en såkalt arktisk vinter,
[15:06 - 15:27] uten uheld eller problemer av størrelse, så var det ikke så spennende lenger. Vi har heller ikke fått, etter min mening, den fortjente omtalen om det som vi burde ha fått. For nettopp det at den kompliserte maritime operasjonen, Losen sin kompetanse,
[15:27 - 15:45] hva hadde det en rolle i det å kunne klare å gjennomføre den kystnære omlastningen? Rollen til Losen er jo hele tiden som rådgiver. Og i og med at vi hadde lest oss opp og skolert oss i forkant av dette,
[15:45 - 16:05] så evna Losen å være den brikken som sydde sammen alle de interessene som påvirker en sånn operasjon. Å komme med faglige råd og bistand, slik at det lot seg gjennomføre på en ordentlig måte, en trygg og god måte.
[16:05 - 16:21] Tok hensyn til de kravene myndighetene sette om miljø og sikkerhet, og støtta kaptein i faglige tilbakemeldinger på ting de lurte på helt spesifikt i en sånn operasjon.
[16:21 - 16:41] Så rollen til Losen, man skal jo være forsiktig for å drive på med selvskryt, men det er vel også skryt av Losen, altså de Losen som gjorde den jobben. Det var fabelaktig. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra oljeselskapene, fra Tjudi som gjorde operasjonen,
[16:41 - 16:57] og alle aktørene som var med i den operasjonen skrevet av Losen. Det var en lett oppgave å gjøre når det var så godt samarbeid.
[16:57 - 17:13] Jeg vil jo gjerne fremsnakke Losen for en værpris i denne sammenhengen. De gjorde en fabelaktig jobb, og jeg synes ikke man kan skryte for lite av det. Litt farga, jeg får ikke det. Ja, men det får du jo lov til å gjøre.
[17:13 - 17:29] Du er jo sjefen der med. Det passer veldig fint å snakke om det og fremheve det, for utstillingene her på Nordkopp museet viser jo fortiden vår, men vi har jo også vektlagt nåtiden, og også tankene om fremtiden,
[17:29 - 17:45] og hvilke utfordringer en los vil ha i fremtiden. Når det gjelder nåtiden, så er det jo akkurat dette med den arktiske dimensjonen. Det er jo veldig spennende, for Svalbard ble jo et nytt område for losene.
[17:45 - 18:03] Kan ikke du si litt om hva det var som Svalbard kom med i losdistrikten? Vi begynte opplæringen på Svalbard ca. 2010. Med tanke på at dette skulle implementeres i løpet av de neste fem årene.
[18:03 - 18:22] I 2012 var vi allerede i gang, og hadde de første losingen der oppe. Det gikk veldig greit. Vi tok område for område i en overgangsperiode, og seilte oss opp og utdannet losene,
[18:22 - 18:40] og bette for bettet. Det er sånn vi har gjort overalt, når det er nye områder. Utfordringen er kanskje at det er mange, mange hundre år siden det har vært utvidet et område hvor det ikke var loset før.
[18:40 - 18:58] Det er lang tid siden det har skjedd, så vi måtte på en måte finne opp hjulet. Vi visste ikke hvordan vi ville ha det, men vi måtte gjøre hele jobben fra starten av der oppe. Det var veldig spennende. Vi samarbeidde med næringen, vi samarbeidde med sysselmålen,
[18:58 - 19:15] og ikke minst tystvaktene i stor grad for å høste erfaring som vi kunne bruke. Alle bidragsytrene som var med der, var virkelig røse. Vi fikk masse.
[19:15 - 19:32] Det er jo viktig, det er et erfaringssyrkret. Hvor mange år har du loset på Finnmannskjøsten? I 32 år. Hva sitter du igjen med? Bare glede. Noen dramatiske hendelser, selvfølgelig.
[19:32 - 19:48] Som annerledes gikk med selv? Nei, jeg tenker mer sånn... Jeg har opplevd at det alltid er uvær, og noen ganger er det fint å være, og noen ganger er det uvær. Vi hadde en liten artig sak med en russisk båt som jeg skulle inn til kirkenes med.
[19:48 - 20:06] De artig-karlene er litt redde å gå til kai, så de drar av farten litt. Dette var en god kurling midt imot. Vi pleier ofte å se på land og se hvordan vi beveger oss, og om vi har fart. Vi stoppet opp, strømmen var imot, så jeg spurte skipperne om vi skulle gå til kai,
[20:06 - 20:27] eller om vi skulle ligge her. Da fant han ut at vi måtte ha litt fart, så vi kom oss til kai til slutt. Men mange av disse her folkene... Du må være litt psykolog for å takle dem. Jeg har hatt en del som har blitt blekk, og så måtte jeg holde dem, for å roe dem ned.
[20:27 - 20:45] Det er jo også en del av det å være los, nemlig møte med kaptein på broa, under kanskje både stressende og ekstreme forhold. Ja, ja. Espen, dere skal nedover videre langs med kysten.
[20:45 - 21:05] Vi må bare ønske dere veldig god tur og lykke til på markeringa nedover hele vår langstrakte kyst, her fra 71 grader nord. Vi er jo så langt nord vi kan omtrent nå. Vi skal jo passere der jeg jobber til vanlig, på Lindesnes, i løpet av sommeren.
[21:05 - 21:25] Det blir en lang tur, og det blir ca. 35 arrangementer, og veldig forskjellige arrangementer, alt fra små kulturskoletreff omtrent til store samlinger og mye folk. Jeg gleder meg veldig, og jeg lærer jo mye hele tiden.
[21:25 - 21:42] Samtidig tror jeg at når jeg kommer ut i august-september, så er jeg kanskje litt lei. Eller osaken, hvis det skal være helt ærlig. Det er veldig spennende. Men vi her på Nordkapp museet ønsker alle hjertelig velkommen innom museet.
[21:42 - 21:58] Vi skal ha utstilling av Stånes hele juni, hele juli og hele august. Vi håper spesielt at skolene, både de maritime skolene vi har her i Nordkapp, fagskolen og videregående, vi har mange maritime kurs som kjøres her hele tiden.
[21:58 - 22:14] Vi håper at alle de av lokalbefolkningen som har interesse for sjøfart og det som skjer i leier, også kjikker innom. Og ikke minst så er det også her et godt bidrag til forståelsen av vår eget lokalsamfunn og historien.
[22:14 - 22:59] Så jeg sier tusen takk for at dere kunne komme hit, stikke inn på Nordkappmuseet på denne solfyllte junidagen. Og så får vi bare ønske hverandre god sommer. Takk, god sommer.