[00:00 - 00:18] Museumsbadet, en podcast fra Nordkappmuseet. Velkommen hit til Nordkappmuseet i dag. Med meg her har jeg invitert Heidi Persen.
[00:18 - 00:35] Hun er dodger fra Nordkapp kommune, og nærmere bestemt bor hun på Stranda, for oss som er mer lokalkjent. Velkommen hit, Heidi.
[00:35 - 00:51] Tusen takk. Vi har jo hatt gleden av å få åpne en sommerutstilling her på Nordkappmuseet som viser frem hornluen, den gamle samiske tradisjonen,
[00:51 - 01:07] og det storslotte hodeplagget. Heidi, du har laget det vi har her på museet nå. Hvordan var det at du havna bort i det med hornlue?
[01:07 - 01:24] Jeg tok master i kunst og håndverk og design på Norddodden. Opphandlet en del dit. Den siste delen av den skulle være den masteren, hvor vi skulle fordype oss i et emne.
[01:24 - 01:41] Siden jeg er fra Stranda, vokst opp i sjøsammens kultur, og mor og bestemor som hadde samerlue på seg, så var jeg veldig inspirert av dem. Og ønsket å videreføre de her dodgertradisjonene.
[01:41 - 01:59] Mye ble borte under fornorskning, særkofte og sånn, men jeg tok det ganske tidlig opp da jeg var 16-17. Da jeg skulle velge master, var det ikke tvil om at jeg skulle ta og velge dodgi. Det var tilfellig at jeg kom inn på hornlue,
[01:59 - 02:17] men jeg var på museet i Karasjokk, og så den bak i en monter, og den ville jeg jobbe med. Etter hvert fikk jeg lånt den ut og målt opp. Det som var artig med den første hornlue, var at da jeg kom hjem og begynte å søke min egen slekt,
[02:17 - 02:34] så fant jeg ut at hun som hadde eiden der hornlue, Kirsten Jompaen, kom fra samme slekt som meg. Det var veldig spennende. Jeg synes også at nå når vi har fått innomhus her på museet,
[02:34 - 02:50] det er veldig spennende. Vi får inn en del av den samiske kulturen, som vi har vestet av langt bak i hodet,
[02:50 - 03:13] men aldri tatt helt frem. Det lå bakerst i skapet. Nå når jeg studerer bilder vi har oppe på veggen, kan jeg se på et bilde fra leereskjerskekspedisjonen, at en av damene har en sånn hue på seg. Var det enkelt å finne bilder og finne de her gjenlevende eksemplarene?
[03:13 - 03:30] Jeg jobber jo ganske systematisk. Jeg gikk jo tilbake i tid og reiste tilbake i historien, så å si, hele tiden. Jeg gikk gjennom disse reiseskildringene. Det er mange fra Frankrike, England og flere andre land
[03:30 - 03:46] som har reist hit, spesielt opp til Nordkapp. Jeg leste mange tekster og gikk gjennom mange illustrasjoner i en av de tekstene. Også kunstnere og malerier har veldig mye å fortelle.
[03:46 - 04:02] Jeg så jo også det bildet som du nevnte, som var fra Nordkapp. Jeg hadde jo spesielt fokus på Nordkapp og Alta, siden de to plassene jeg bor i nå. Det finnes veldig mye å finne, egentlig.
[04:02 - 04:18] Jeg har også gått gjennom et stort bildemateriale, da fotografiet kom og frem til i dag. 1920 er vel det siste bildet man kan finne av hornluer i bruk. Jeg har også vært rundt på museet,
[04:18 - 04:35] og har blant annet vært her og letet om det kunne finnes noe samiske luer. I Tromsø, Karasjokk, Kautokeino. Tromsø hadde jo flere luer. Jeg fikk låne ut luer som jeg tegna opp og målte.
[04:35 - 04:51] Jeg tok med meg all denne kunnskapen og samlet sammen til å begynne mitt eget prosjekt med å sy. Det er jo veldig vakkert. Rett og slett vakkert. Fordi formen er magisk.
[04:51 - 05:12] Det er også noe magisk. Det magiske har hunget litt ved hornluer. At den er veldig høyreist og elegant. Vet vi noe om hvorfor den kom inn i kulturen?
[05:12 - 05:30] Jeg har ikke funnet noe svar på det, og det er mange teorier om det. Den islandske konelueren likner jo også på en type som, ikke hornluer, men en høyreist luer.
[05:30 - 05:47] Man kan også finne en sånn luer i Gudbrandstaden fra gammelt av. Det var jo en koneluer. Det var en luer som jenten eller damene laget når de skulle gifte seg. Det hadde sikkert også med status å gjøre.
[05:47 - 06:04] Den ble veldig riktpynt. Den var veldig stasilig lua med blonder og silkeborn. Det de hadde for horn, kan man si. Så kanskje det var litt mote? Ja, det har jeg også funnet ut.
[06:04 - 06:22] Bortsett fra at det var en koneluer, så hadde det noe med mote å gjøre. Da synes jeg det er veldig spennende at de luer vi har på museet, de er inspirert av de originalene du har hatt i hendene fra museet,
[06:22 - 06:38] og bildene du har sett. Så har du på en måte tatt det litt videre. Du har ført det grunnleggende litt videre, inn i nye materialer. Men i samme form. Eller har du også endret litt på formen i forhold til hva du har funnet?
[06:38 - 06:55] Jeg fant ut at det var mange forskjellige former på de hornluene. Det overrasket meg også at det var så mange forskjellige. Vi har jo vært opptatt av den siste typen, den med det store trehornet. Men når jeg begynte å undersøke, så kom jeg frem til de ulike formene,
[06:55 - 07:11] og prøvde å kopiere dem og rekonstruere de luene. Enten fra de målene jeg hadde fra museet, eller fra de bildene jeg så. Det er klart at materialet har forandret seg siden den tiden.
[07:11 - 07:30] Det var nye materialer. Det strevde jeg med å finne. Jeg ville ha det ganske likt. Men jeg fant ut til slutt at jeg måtte bruke de materialene jeg hadde. Men da passet jeg på at jeg ellers hydde den veldig lik originalen.
[07:30 - 07:46] Vi har jo her en hornlue skapt av trommelsinn. Du fortalte tidligere at den lagde du for å få litt luft
[07:46 - 08:06] mellom deg selv og den tradisjonelle. Jeg jobber jo også som tema med tradisjon. Hvorfor er det viktig å holde på tradisjon? Underveis jobbet jeg mye med lue.
[08:06 - 08:24] Jeg prøvde å kopiere så godt jeg kunne. Noen gang havnet jeg utenfor, for jeg ble så inspirert av andre ting. Men akkurat med denne luene, det er jo et kunstverk som er av trommelsinn. Jeg var ganske lei å være i den tradisjonen.
[08:24 - 08:48] Jeg tok formen til hornlua, og brukte trommelsinn til å legge ut på formen. Så det er egentlig en kombinasjon av tromme og hornlua. Veldig spennende. Det dreg oss litt over i det praktiske hverdagen
[08:48 - 09:05] med sin stas og sine lua som en brukstjeneste. Det var en del av en bekledning som var veldig staselig, men laget på mange måter, som du sier,
[09:05 - 09:23] og også med de materialene man har hatt opp igjen av tida. Det er artig å høre hvordan du som dodger, som laget dette, som kunstner, har kjent på det å gå inn i den tradisjonen.
[09:23 - 09:39] Samtidig lever du i din tid, i vårens tid. Så dreg du oss over fra historien, og over i nutiden, og litt inn i drømmetiden, kanskje.
[09:39 - 09:58] Litt over vårens tid også. Hvordan føler du at du har erfart dette møtet mellom det tradisjonelle og det nye, og litt kanskje dagens behov for å utforske enda mer?
[09:58 - 10:14] Ja, det jeg har oppdaget underveis er at det ligger mye historie og dodgi fra tidligere tid som vi bør hente frem. Dette er bare en liten del av det.
[10:14 - 10:32] Når jeg har jobbet med de her luene, har jeg kommet mye nærmere i de her kvinnene, for jeg har suttet og sydd mye for hand, og ting har gått veldig langsomt. Du kan ikke sy de her hudene på maskin, for du får ikke det hornet under. Symaskinfoten.
[10:32 - 10:50] Det har vært helt fantastisk, egentlig, og jeg kjenner på følelsen av at du må ta deg tid til å roe deg ned for å kunne gjennomføre det. Da kommer det veldig mange tanker, for du må se hvert eneste steng
[10:50 - 11:08] og bruke tid på hvert eneste steng. Så, ja... Ja, det er nydelig. Det er akkurat det som vi præges av i vårt hektiske hverdag. Vi røsjer og skynder oss fra det ene til det andre,
[11:08 - 11:25] men nettopp det å lande litt, og det å lande over arbeidet med en hornlue, det går i samme tempo nå som det alltid har gjort.
[11:25 - 11:42] Ja, det her tur er ikke en lue du klarer å masseprodusere. Det som skjer underveis er at du må prøve å tilpasse den luen til det hornet, først og fremst. Det er der du starter.
[11:42 - 12:00] Hornet blir bestandig forskjellig fra gang til gang. Du klarer ikke å lage den helt lik. Så har du det med materialet og kombinasjonene av stoff og blonder og band. Så hver eneste lue blir jo veldig unik, og det ser man i den undersøkelsen også.
[12:00 - 12:17] Jeg har vært inne på Digitalmuseet og gått gjennom masse bilder, og alle de luene er jo forskjellige. Mens i dag er luene jo mer uniforme, veldig like hverandre. Det er veldig spennende, akkurat det funnet der,
[12:17 - 12:33] som du har gjort i det bakgrunnsarbeidet, i masteroppgaven som du har gjort på det her, at det ikke er en felles koda for hvordan noe skal se ut, for å fortelle hvor du nøyaktig er fra.
[12:33 - 12:51] Du er liksom, Hornlua tilhører Sæpmi, og det er at du er innenfor den kulturen, du er innenfor det rommet, som da er det store rommet. Du har ikke funnet at du kan skille mellom at sånn ser det ut i Altafjorden,
[12:51 - 13:08] eller i Porsjangefjorden, eller i Tanafjorden, eller sånne plasser. Ja, det er akkurat det også. Dodgi i dag er jo veldig forandret i forhold til koften. Kofte og lue er blitt veldig uniforme, og det er en måte å sy på.
[13:08 - 13:26] Men når jeg undersøkte de her, så har kvinnerne hatt en veldig stor frihet til å bruke de materialene de har hatt, de har kombinert stoff for å få et helt pynt rundt hodet, for eksempel. Det stoffet som det er sydd rundt det klædet,
[13:26 - 13:43] den har også kunne vært i masse små biter, og sydd med masse forskjellige tråd på samme lua, både senetråd, garn og sytråd. Sånn at du kan si at de har vel hatt mer enn en sånn gjenbrukholdning før,
[13:43 - 14:04] og den bør vi kanskje ta tilbake. Ja, og når du prater om dette, så føler jeg at dette er jo en lidenskap. Du kommer inn i et hantverk, inn i en tradisjon, og du har selv sagt at dette førte deg tilbake til dine formødre gjennom arbeidet.
[14:04 - 14:24] Og det tenker jeg også at jeg skjønner hva du sier, samtidig som det langsomme hantverket og arbeidet skjer. Men også det med det hornet, som er det som skiller.
[14:24 - 14:44] Hva vet vi om det hornet, og hvorfor ble det på en måte... Først skal vi snakke om hva det ble laget av originalt, og hva har du fortsatt med å lage hornet av? Ja, så de hornene har jo vært veldig forskjellige, for det er så mange forskjellige luer.
[14:44 - 15:03] Så noen horn har jo vært laget av skinn. Det er jo på de tradisjonelle kyseluren, stort sett. Og så har du de store hornluren, som har et horn av tre. Jeg har jo jobbet med flere forskjellige måter for å komme frem til form.
[15:03 - 15:19] Jeg har laget et i keramikk for å finne form, eller fått en do i hjør til å lage det hornet i tre ut fra det. Men jeg har jobbet mye med isopor. Det er jo ikke et så veldig godt materiale å jobbe med, hvis man tenker på miljøet og alt.
[15:19 - 15:38] Men for meg har det vært fint å eksperimentere med det. Så er det jo litt dette med mote. Føler du at nå kommer hornlua, at du har fått en rennesanse, den kommer på mote igjen? Ja, jeg synes jo det. Jeg ser jo at det er mange som har begynt å lage den hornlua.
[15:38 - 15:56] Jeg har fått mange spørsmål om jeg kan sy den også. Og folk ønsker kurser. Jeg har jo hatt et kurs i Arta, hvor det var noen som laget hornlua. Så jeg tror nok den er på tur tilbake. Det er veldig spennende hvordan motene skifter.
[15:56 - 16:13] Og vi kanskje kommer til å se flere hornluer. Ja, det tror jeg nok. Veldig artig. Men det er jo en liten kuriositet med det hornet. Vi viser jo her nede på Nordkapp museet.
[16:13 - 16:30] Ble det brukt til å gjemme smykker og verdisaker i hornet? Ja, det var en av de tingene jeg fant ut. Kvinner brukte hornet til å oppbevare smykker på reise. Så der var de jo godt skyldt. Det var ikke så lett for andre å få tak i dem.
[16:30 - 16:48] Så den hadde jo en praktisk funksjon. Men ellers var det jo det med stadselighet. At det var ei konelue. Jeg har jo en hornluer selv som jeg synes er veldig flott å ha på hodet. Man blir veldig høyreist med en gang.
[16:48 - 17:04] Ja. Men hva vet vi om hvorfor hornluer ble skrevet ut av historien? Foreløpig. Det er ikke helt fastslått hvorfor den gikk ut av bruk.
[17:04 - 17:25] Men det er jo noen teorier på det. Den mest kjente som vi hører om og om igjen er at jævelen satt i hornet. Men det var en kvinne i Kautokeino som hadde en drøm om at jævelen satt i hornet. På et religiøst møte dagen etterpå gikk hun ut og brente i lua, og mange andre førte ho.
[17:25 - 17:42] Det er den ene teorien. Men jeg har ikke funnet noe konkret beskrivelse av det. Det er jo sagt også at det var et forbud mot hornluer. Plasserne forbød kvinnerne å bruke den. Men det har jeg heller ikke funnet noen beskrivelse av.
[17:42 - 18:01] Så tenker jeg at det må ha vært en mote som gikk ut av bruk. Ja, det er fascinerende. Her i denne utstillingen som vi er så heldige å ha her på museet, og den skal vi ha helt til 19. september.
[18:01 - 18:17] Så gjennom hele sommeren kan man komme hit og ta de her vakre luen i øynesyn. Her er det også illustrert overgangen fra hornlua til den tradisjonelle røde lua uten horn.
[18:17 - 18:33] Har du noen tanker om hvorfor den lua som vi er kjent med i dag, formes sånn som den gjør? Ja, etter hornlua ble bare hornet tatt bort, og da var det litt av rønn lua uten horn.
[18:33 - 18:49] Men så har den pullen opp på lua vokst med tida. I begynnelsen var det bare noen rynker bak på lua. Etterpå ble det flere og flere rynker, og den pullen vokste jo. I dag er den jo ganske stor.
[18:49 - 19:05] Så den har jo også utviklet seg. Så det som skjer er rett og slett at lua blir naturligvis mer høyreist. Det er veldig fint å tenke på.
[19:05 - 19:26] Jeg synes jo at noen av de luen som blir sydd i dag, er kanskje litt høyere enn hornlua. Nettopp. Veldig spennende. Vi er veldig glad for at vi i løpet av sommeren kan få lov å vise de her luen på Nordkapp museum.
[19:26 - 19:44] Vi håper kanskje at vi kan få invitere deg, Heidi, tilbake hit. Kanskje litt over fellesferien. Vi skal ha en liten workshop for å lage en mini hornlua. Som vi tenker vi må få prøvd ut.
[19:44 - 20:04] Vi må få lov å ønske deg, Heidi, god sommer. Tusen takk. Vi gleder oss til å få være i verkskap for luen dine i sommer. Så håper vi at vi sees igjen veldig snart.
[20:04 - 20:39] Ja, det gjør vi sikkert. Takk.