Avtrykk - Kunstutstilling

Hvilke spor setter vi igjen på omgivelsene, miljøet og hverandre? Til denne utstillingen valgte vi fire kunstnere til å reflektere over temaet "Avtrykk" ved bruk av cyanotypi, grafikk, film og fotografi.

Vi ser på grafikk av sjødyr presset inn i papiret for å gi form til en tanke eller følelse. Kvinneformer smelter sammen med fjellets kontur og blir en symbolsk helhet på skjermen. Vi følger et fantasifullt møte med figurene inn i blåtrykkenes dypeste dyp og vi ser avtrykkene av en intim berøring på overflaten av huden dekket av bare et glimt av et slør.

Gjennom historien har mennesker personifisert uforutsigbar natur for å skape en illusorisk følelse av kontroll over dens makt, og samtidig bruke forståelse av naturfenomenene for å navigere gjennom sine egne emosjonelle bølger. Her tenker vi på krefter som kan og ikke kan kontrolleres og relasjoner mellom miljø og kropp, som kan være en menneskekropp, en stein eller et hav. Hvordan kan vi nærme oss naturkreftene og utvikle oss med fenomenet?

EMMA GUNNARSSON

Emma Gunnarsson - kunstner og kurator med utdannelse fra Kunst- og Designskolen i Bergen og Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Opprinnelig fra Ystad i Sverige, bosatt i Honningsvåg.

Inspirert av den arktiske naturen har hun jobbet med ulike kulturprosjekter hvor målet er å engasjere publikum til å reflektere over miljøkonsekvensene av en klimakrise. Gunnarsson initierer ofte prosjekter for ungdom der hun oppmuntrer elevene sine til å lete etter kreative uttrykk for ideene sine gjennom ulike materialer og teknikker.

I utstillingen finner man fire serier med cyanotypitrykk: "Motström", "Kelpskog / Kelpforest", "Whirl / Rörelse" og "Hav spår / Sea traces".

Cyanotypi er en av de tidligste fotografiske prosessene, oppdaget i 1842 av den engelske forskeren John Fredrick William Herschel (1792-1871), og resulterer i mørkeblå bilder, såkalte "blåkopier".

"Motström" er en serie fotogrammer påbegynte i 2016. Alle er knyttet sammen av et felles tema – kystnatur og havets understrømmer. Serien er inspirert av bevegelsen under vannet, et sted fylt med skjulte krefter som oppstår når bølger dra noe eller noen under vannoverflaten. Understrømmenes farlige og magiske verden skaper en følelse av aksept og overgivelse til kreftene i det ukjente. I dette øyeblikket møter man sitt sanne jeg, passivt, men likevel standhaftig.

-----------------------------------------------------------------------------

DARIA KLIMA 

Daria Klima er en kunstner og kurator bosatt i Berlevåg. 

Hun er utdannet fotojournalist ved Lomonosov State University (MSU) og Danish School of Media and Journalism (DMJX) i Århus. I sitt kunstneriske arbeid bruker hun fotografi og journalistikk som et utgangspunkt og grunnlag for sine ulike flerfaglige prosjekter.

"Cuddling series» tilhører et større verk om kulturelle, historiske og sosiale implikasjoner av menneskelig berøring - vår mest flyktige, men mest vitale sans. Fra det mykeste kjærtegn til det hardeste slaget. Berøring ligger i hjertet av vår opplevelse av verden.

Verket ble laget i februar 2020, rett før utbruddet av pandemien, som i lang tid har forbudt enhver fysisk nærhet i samfunnet vårt. Arbeidsprosessen var inspirert av "menyen" for «cuddling positions» (koseposisjoner) som ofte brukes av «cuddling services» i USA. En profesjonell «cuddler» er en person som er opplært til å platonisk ta på klienter mot en timeavgift. Forfatteren skapte en versjon av en kosemeny, men med ekte par som lot henne være vitne til intimiteten deres gjennom glimtet av et slør.

-----------------------------------------------------------------------------

HILDE SKANCKE PEDERSEN

Hilde Skancke Pedersen er en samisk kunstner, dramatiker, poet, scenograf og kostymedesigner utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og bosatt i Kautokeino. Arbeidet hennes er sterkt preget av samisk historie og kultur, samt Finnmarks natur. Hun har skapt tosidige verk for forsamlingshuset og lobbyen til Sametinget i Karasjok. Hilde er styreleder ved Samisk senter for samtidskunst og kunstnerisk partner i kunstnerkollektivet Dáiddadallu.

Hun er en kunstner som ofte jobber på tvers av sjangrene billedkunst og scenekunst. For utstillingen «Nils-Aslak Valkeapää/Áillohaš» på Henie Onstad kunstsenter i 2020 - 2021 rekonstruerte hun sin scenografi fra 1991 Áillohaš poesikonsert. Hun har deltatt i performance-grupper i Gøteborg og Kautokeino og holdt en soloforestilling i New York. Arbeidet hennes er inkludert i åpningsutstillingen til det nye Nasjonalmuseet for kunst i Oslo.

EANA er et samisk ord for land, jord og jordoverflaten. Kameraet panorerer sakte og fanger et vidstrakt landskap gjengitt i svart-hvitt. Fjellene som danner bakgrunnen antar gradvis konturene til en tilbakelent kvinne. Det faktum at kroppen hennes er gammel og arret er en referanse til den viktige rollen til de "eldste" i mange urfolkskulturer. EANA personifiserer det symbolske forholdet mellom mennesket og hennes habitat. Som alle levende organismer er hun en del av et intrikat samspill av avhengigheter. Luften som omfavner kroppen hennes strømmer samtidig inne i henne, som en forutsetning for livet.

En helhetlig forståelse av den levende verden har formet urfolkskulturer over hele verden, slik også i Sápmi. Denne eldgamle kunnskapen har gradvis blitt undertrykt av prosesser med kolonisering og utnyttelse. Utbygging av vannkraft og gruveindustri har ofte gått hånd i hånd med hensynsløs fortrenging av den samiske befolkningen, og forårsaket sår i menneskesjeler så vel som i naturen rundt. Med EANA etterlyser Hilde Skancke Pedersen refleksjon rundt urfolks rettigheter til deres land, og viktigheten av å beskytte disse landene mot videre utnyttelse.

-----------------------------------------------------------------------------

SOFI HAGMAN

Sofi Hagman – en kunstner og grafiker bosatt i Lund i Sverige.

Hun har en sterk fasinasjon for grafikk. Det skitne og tunge arbeidet som kan resultere i rene og ømtålige uttrykk.

Serien "Pensile" (som tan tolkes som svevende og flytende) uttrykker følelsen av letthet. Hun inspireres av former som finnes i havet og i naturen. Publikum inviteres til selv å fantasere og se hva bildene uttrykker, og hva man kan se i dem.