Å søke seg fra mørket til lys - From shadows to beacons

I år feirer vi at det er 200 år siden den første fyrlinsa ble satt i drift i det ikoniske fyret Le Cordouan i Frankrike i 1823.

Velkommen til åpning av kunstutstilling fredag 17. november kl 18.
Her skal ni kunstnere vise sine spennende verk som er inspirert av at Fresnels fyrlinse har 200 års jubileum. 
Kunstnerne gir deg muligheten til å oppleve og reflektere over lysets skiftende natur og dets påvirkning av våre sanser.

Vi feirer åpningen med kaffe og kake, kulturinnslag, prat med noen av kunstnerne som er med i prosjektet og åpningen av utstillingen. Vi gleder oss også til å mimre over fyrlivet og fyrdriften i vår kommune. 

Tusen takk til kystverket i Honningsvåg som har gjort det mulig å vise den orginale fyrlinsen fra Helnes fyr som del av utstillingen.

Denne utstillingen arrangeres av Kystverkmusea og er produsert av Nordkappmuseet ved kurator Emma Gunnarsson. Den planlegges en vandreutstilling i 2024.

Kystverkmusea, som er kystverkets etatsmuseum, ble etablert i 2008. Lindesnes fyrmuseum, Jærmuseet, VITI, Museum Nord og Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark utgjør museet.

Litt Historie:
På 1700-tallet ble det gjort eksperimenter med å konstruere og forsterke fyrlyset ved hjelp av speil og reflektorer. Kombinasjonen av oljebrennere, parabolske reflektorer og speil ble utprøvd i flere land, men det var franskmannen Augustin Fresnel (1788-1827) som kom til å stå for den største oppfinnelsen i fyr teknologiens historie. Han konstruerte et linse apparat som kombinerer fokusering, lysbrytning og refleksjon. Dette gjør at strålene fra lyskilden samles i konsentrerte parallelle "Strålebunter" og svært lite av lys energien går til spille.

Fyrene er veivisere langs vår lange og værharde kyst.
Det å tenne lys for å veilede sjøfarende har røtter langt tilbake i historien. Det eldste kildene som omtaler fyr er mer enn tusen år gamle.
Hovedutfordringen i utviklingen av fyr teknologien har vært å produsere et sterkest mulig lys til en lavest mulig pris. 

En annen utfordring har vært ønsket om de enkelte fyrenes gjenkjennelighet.
Fyrenes funknsjon er ikke bare å varsle skip om at de nærmer seg kysten.
De skal også fortelle hvor på kysten en befinner seg. Det krever at hvert fyr sender ut et eget, identifiserbart lyssignal som navigatøren kan finne igjen i sjøkartet.
Det er utviklet flere ulike tekniske løsninger for å "klippe" lyset i forskjellige lyskarakterer.
Lameller som roterer rundt lyskilden, "persienner" som åpnes og lukkes ved hjelp av urverk, eller Dahléns klippeapparat hvor ulike størrelser på trykkventilen gjordet det mulig å variere hastigheten på lysblinkene fra fyr til fyr.

Fra midten av 1800-tallet klarte en å konstruere fyrlinsen slik at de kunne rotere. Derved fikk en langt større mulighet til å variere lyskarakteren og lage ulike frekvenser av blink, alt etter linsens konstruksjon og rotasjonshastighet.

Disse oppfinnelsene gjordet det mulig å utvikle en fyrteknologi hvor ikke bare de store kystfyrene, men også hver minste fyrlykt i leia har sin egen identitet og gjenkjennelighet. Den videre utviklingen i det 20. århundre har i hovedsak handlet om overgang fra elektrisitet som energikilde og utviklin av solcelle-teknologi og LED-lys.