Jordas form og størrelse er noe vitenskapsfolk har vært opptatt av gjennom all tid. Struves meridianbue består av en lang rekke landmålerpunkter fra Svartehavet i sør til Fuglenes i Hammerfest i nord. Som direkte resultat av dette arbeidet kunne man beregne jordas form og størrelse svært nøyaktig, som hadde stor betydning for utviklingen av kart.
Omfanget, resultatet og samarbeidet på tvers av nasjoner representerer en unik del av vår historie.
- 1/1
Fra utstillingen Struves meridianbue. Foto: Ulf-Terje Nyheim Eliassen
Verdensarvkonvesjonen
Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv ble vedtatt i 1972. Bakgrunnen for konvensjonen var et økende press mot kulturminner og naturområder i form av krig, naturkatastrofer, forurensning, turisme og forfall. Konvensjonen oppfordrer alle land til å fremme vern av kultur- og naturarv som har lokal eller nasjonal betydning. For dette formålet etablerte konvensjonen UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Av alle internasjonale miljøvernkonvensjoner er Verdensarvkonvensjonen den som har størst utbredelse i verden.
Struves meridianbue er representert med fire punkter i Hammerfest, Alta og Kautokeino kommuner. Fuglenes er endepunkt for oppmålingsarbeidet og ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005.
Utstillingen som står her er en del av arbeidet frem mot en autorisasjonssøknad om verdensarvsenter for Struves meridianbue i Norge. Lokaliseringen av det fremtidige senteret er tenkt samlokalisert med Gjenreisningsmuseet. Det pågår for tiden et forprosjekt for dette som Gjenreisningsmuseet har ansvaret for.
Mer om Struves meridianbue kan leses her.