Hopp til hovedinnhold

80 år siden 1944: ungdomsskolen

I 2024 er det 80 år siden Vest-Finnmark ble nedbrent, og Øst-Finnmark frigjort under andre verdenskrig. Her er noen undervisningsoppgaver til ungdomsskolen.

Norge var under tysk kontroll fra 9. april 1940 til 8. mai 1945. Øst-Finnmark ble imidlertid frigjort av sovjetiske soldater allerede 25. oktober 1944.

Tyskland fryktet at Sovjetunionen skulle rykke fremover, så de brente ned Finnmark og Nord-Troms for å stoppe dem. Den 28. oktober 1944 beordret tyskerne at folk måtte evakueres. Omtrent 50.000 mennesker ble da sendt sørover på tysk ordre.

Fiskere som hadde egne båter, drivstoff og lov til å dra ut på havet, kunne reise på egen hånd. Rundt 40 båter brukte denne muligheten til å flykte østover til det frigjorte Øst-Finnmark. Før 8. mai 1945 hadde over 400 personer kommet dit.

Før 1991 het Russland Sovietunionen.

Sovietunionen bestod av 15 stater, som i dag er egne land: Russland, Estland, Latvia, Litauen, Ukraina, Usbekistan, Kasakhstan, Belarus, Aserbajdsjan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Turkmenistan, Georgia, Moldova og Armenia.

Forstå kilder: start her

En kort introduksjon til hvordan man kan se på kilder.

  • 1/1
    Her er en kort video som presenter elementer for kildekritikk, og ting man bør tenke på når man bruker kilder.

Les de fem tekstutdragene under, og svar på spørsmålene:

• Hvem har skrevet tekstene? Er det de som har opplevd hendelsene som har skrevet tekstene selv?
• Har historiene blitt skrevet ned rett etter at de skjedde, eller noen år senere? Hvordan kan tid påvirke historier? 
Hva vil tekstene fortelle oss? Hvem tror du de skrevet for?
• Alle i disse tekstene hadde forskjellige opplevelser høsten 1944. Kan du beskrive følelsene som personene i tekstene opplevde? (F. eks. sint, glad, redd, nysgjerrig, og så videre.)
• Hvordan kan forskjellige opplevelser påvirke måten historien fortelles på?

Karis krig: Ti år og flyktning i eget land

Kari forteller:

«Byen vår skulle brennes fordi nazistene var desperate etter å vinne krigen. Tyskerne og quislingene trodde de ville vinne hvis de brente ned alt i nord, etter at russerne hadde kommet over grensen for å hjelpe nordmennene. De bestemte seg for å ødelegge alle bygninger, veier og broer.

Alt dette hørte vi de voksne snakke om. Likevel fikk jeg meg ikke til å tro det. Men uansett måtte vi reise og ta farvel med hjemmet vårt. Jeg var oppe på loftet og ga dokka mi, Åse, en siste klem.
- Ha det, Åse, vi ses når krigen er over! hvisket jeg i øret hennes.
Jeg håpet at akkurat vårt hus skulle bli spart. Derfor la jeg henne lengst inne i kottet. Der kunne hun ligge og vente til familien vår kom tilbake.
Tre små ting som jeg var særlig glad i, skulle få være med. De fikk akkurat plass i lomma på den tykke vinterkåpa mi.»

En «quisling» er en landsforræder. Ordet kommer fra Vidkun Quisling, som ble dømt til døden for landssvik etter andre verdenskrig.

«Sterke minner fra tvangsevakueringa»

«Julie Lillian Hansen var akkurat fylt syv år da hun og familien måtte evakuere Skippernes i 1944. Hun husker kun bruddstykker, men disse er så tydelige. Tydelige nok til at hun fortsatt får en støkk når hun er i barndomshjemmet og hører flydur.

(...)

Kun én gang under reisen kan hun erindre at foreldrene og de andre voksne viste en anelse frykt. Det var den første kvelden etter at de hadde forlatt Sørøya. De hadde lagt seg til i en fjord i Nuvsvåg, en bygd i Loppa kommune i Finnmark. Der skulle de overnatte. Plutselig kom en båt seilende mot dem. Uroen spredte seg blant de voksne. Var det tyskerne som kom? Det var det ikke. Den fremmede båten var ikke så fremmed likevel. Det viste seg at den ble ført av kjentfolk, nemlig han de kalte for “Nils i Moan” fra Seiland, som skulle samme veien som dem.

Hadde de fått beskjed om hvor de skulle, eller dro de bare, med håp om underveis å få vite om hvor det var ledig husrom? Julie vet ikke, men i alle tilfelle havnet familien Monsen i Øksfjord og Indre Sommerseth, hos ekteparet Lily og Herman Sommerseth, som bodde i et vertikaldelt hus sammen med sine to sønner. Familiene Monsen og Mikkelsen fikk bo i den ene delen av huset, mens familien Sommerseth bodde i den andre. Julie delte rom med søstrene Oliva og Viktoria.

Vi ble tatt veldig godt imot. Jeg har bare gode minner derfra, og det tror jeg foreldrene mine også hadde, sier Julie.»

Intervju med Sigvald Samuelsen

Sigvald forteller:
«- Det var ikke en fin reise nedover. Det var det ikke, med Carl Arp. Der døde folk, og der fødtes folk. Skipet vi dro med ble kalt for dødsskipet. De hadde et til skip som gikk ifra Hamnbukt, «Adolf Binder». Carl Arp var større, og det var flere mennesker om bord. Vi var 1850 evakuerte om bord. Vi hadde en krok for oss selv, og det lå vi på halm. Der var bestemor også. Nei, det var ikke så greit det der.​»

«- På båten klatret vi unger oppå dekk og pleide å være under presenningen. Vi ble jaget ned av tyskerne i full fart. Før vi kom til Narvik måtte han far føre meg på dekket. Jeg var så dårlig at jeg ikke klarte å stå på beinan. Jeg måtte få frisk luft. Han førte meg opp, og heldigvis var det en snill tysker der som tok meg imot og satte meg i et hjørne av skranken. Holdt meg oppe - sånn at jeg fikk være oppe. Men det husker jeg ikke – jeg tror jeg var så dårlig at jeg husker ikke om jeg måtte ned igjen, eller var der til vi ble sendt i land. Men jeg antar at jeg var sendt ned igjen.»

Sitat fra en som ble tvangsevakuert i et skip

«Vi va ti menneska i en firemannslugar, og ei barnevogn. Og kakkerlakka! Dæm slapp sæ jo ned på brødskiva.»

Tekstene er hentet fra disse kildene:

Overvintrerne er de som bodde i huler, gammer og andre midlertidige bosteder vinteren 1944-45. Dette var mennesker som flyktet fra å bli tvangsevakuert.

Se på kartet og bruk lenkelisten under, og svar på spørsmålene:

• Hvorfor tror du noen mennesker valgte å gjemme seg i stedet for å bli tvangsevakuert til andre deler av landet? Hva kan ha påvirket deres valg?

• Hvordan tror du det var å leve i en hule eller gamme gjennom vinteren? Hva slags utfordringer tror du de møtte? (Bruk de andre kildene også for å finne svar.)

• Oppgave: Skriv en dagbokoppføring som om du var en av de som gjemte seg i en gamme under vinteren 1944-45. Beskriv en dag i livet ditt, hva du ser, hører, og føler. Bruk informasjon fra minst to forskjellige kilder om hvordan det var å overleve vinteren på denne måten.

Kart over Sørøya i Finnmark

Her er et kart over Sørøya i Finnmark, der over 1000 mennesker gjemte seg om vinteren fra 1944 til 1945. Tidligere ble disse menneskene kalt «huleboere,» men fordi mange bodde i gammer og andre midlertidige bygg, kaller vi dem i dag for «overvintrere.»

  • Kart over Sørøya med trekanter som markerer huler og gammer der mennesker skjulte seg vinteren 1944-45.
    1/1
    Illustrasjon: Kart&grafikk / Gjenreisningsmuseet

Flere kilder om overvintrerne i Finnmark 1944-45

Her er flere kilder som forteller om de som måtte flykte fra hjemmene sine, men som ikke lot seg tvangsevakuere.

«Folk søkte tilflukt i gammer, hytter, mellom berg og i bunkere, og de som ble oppdaget av tyske soldater opplevde å bli tvunget til å forlate skjulestedene sine mens kampene fortsatt pågikk.»

Sitat fra Nina Planting Mølmanns doktoravhandling Finnmark mellom frigjøring og fred: Livsvilkår blant overvintrere fra 25. oktober 1944 til 8. mai 1945, UiT (2024).

Her er bilder av midlertidige boformer som flere brukte under andre verdenskrig, som gammer og båter som er snudd på hodet og forvandlet til en hytte.

Gå sammen i grupper på 3-6 personer. Hver gruppe lager én seksjon av utstillingen.

Kuratoroppgaver: Diskuter og velg bilder og gjenstander sammen. Bruk bildedatabasene under, og finn gjerne andre gjenstander, bilder og tekst dere vil bruke. Avstem for endelig valg for deres seksjon.

Designeroppgaver: Planlegg og lag utstillingslayouten sammen. Bestem font, eventuell bakgrunn for bildene, farger, og hvordan bildene skal henge.

Markedsføring: Lag innlegg til sosiale medier og organiser aktiviteter til besøkende (f.eks. quiz).

1. Velg bilder fra lenkene under, og gjerne også andre gjenstander, bilder eller tekster som dere vil bruke.
2. Skriv tekst til hvert bilde. Standard lengde: 50-80 ord.
3. Skriv en tekst som introduserer deres seksjon. Standard lengde: 120-150 ord.
4
. Skriv en felles tekst som introduserer hele utstillingen. Standard lengde: 150-200 ord.
4. Formater tekst og eventuell bakgrunn etter design i deres seksjon.
5. Skriv ut bilder og tekst, heng opp og følg utstillingslayouten dere har bestemt for deres seksjon.


Bilder fra Sørøya

Mennesker på Sørøya ble evakuert i februar 1945, etter å ha overvintret i huler og gammer siden oktober og november 1944. Klikk her for å se bildene.


Bilder fra det frie Øst-Finnmark

Øst-Finnmark ble frigjort i oktober 1944.
Klikk her for å se bildene.

  • Disse to studentene kommer ikke fra Finnmark. Hva mener de om Finnmark, etter å ha vært der en stund?
  • Har de god grunn til å mene dette? Hvorfor/ hvorfor ikke?
  • I intervjuet fra 1946 har både studentene og intervjueren et manus som de leser fra. Hva kan være grunnen til at man måtte lese på radio i 1946, og at de ikke fikk snakke fritt?

Kompetansemål, ungdomsskolen

Norsk, 10. trinn
• Bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster.

Samfunnsfag 10. trinn
• Vurdere på hvilke måter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel på kilder kan påvirke vår forståelse.
• Drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker holdningene og handlingene til folk.

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2