80 år siden 1944: småtrinnene
I 2024 er det 80 år siden Vest-Finnmark ble nedbrent, og Øst-Finnmark frigjort under andre verdenskrig. Derfor har vi laget undervisningsoppgaver til småtrinnene. Det er lagt opp til at læreren skal lede elevene gjennom disse oppgavene.
Innhold
Mange mennesker måtte dra. De måtte evakuere.
Men ett sted i Nord-Norge var allerede fritt. Soldater fra Sovjetunionen hadde kommet dit og befridd Øst-Finnmark.
Fra boka Karis krig av Anne Ellingsen (side 27-30)
Kari forteller:
«Byen vår skulle brennes fordi nazistene var desperate etter å vinne krigen. Tyskerne og quislingene trodde de ville vinne hvis de brente ned alt i nord, etter at russerne hadde kommet over grensen for å hjelpe nordmennene. De bestemte seg for å ødelegge alle bygninger, veier og broer.
Alt dette hørte vi de voksne snakke om. Likevel fikk jeg meg ikke til å tro det. Men uansett måtte vi reise og ta farvel med hjemmet vårt. Jeg var oppe på loftet og ga dokka mi, Åse, en siste klem.
- Ha det, Åse, vi ses når krigen er over! hvisket jeg i øret hennes.
Jeg håpet at akkurat vårt hus skulle bli spart. Derfor la jeg henne lengst inne i kottet. Der kunne hun ligge og vente til familien vår kom tilbake.
Tre små ting som jeg var særlig glad i, skulle få være med. De fikk akkurat plass i lomma på den tykke vinterkåpa mi.»
De tyske soldatene under andre verdenskrig ble kalt «nazister». Mennesker som støttet de tyske soldatene ble også kalt nazister.
En «quisling» er en person som svikter landet sitt, og hjelper fienden.
- Hvorfor måtte familier fra Nord-Norge flykte under andre verdenskrig?
- Hva tror du barn følte når de måtte dra fra hjemmene sine?
- Hva tror du Kari pakket med seg da hun måtte flykte?
- Kari ville ikke ha dokka si.
- Kari tok med tre ting som hun var glad i.
- Kari og familien hennes bodde i byen til det ble fred.
- Ingen i byen trodde huset deres ville bli brent.
- Nazistene var redde for å tape krigen, og derfor brant de alt.
Kart over Sørøya i Finnmark
Over 1000 mennesker gjemte seg i huler og gammer på Sørøya. De ville ikke bli tvunget til å reise noe sted. Her er et kart som viser hvor disse menneskene gjemte seg om vinteren fra 1944 til 1945.
- 1/1
Illustrasjon: Kart&grafikk / Gjenreisningsmuseet
Alle trekantene du ser på kartet er steder der mennesker gjemte seg. Noen gjemte seg i huler, andre bodde i gammer. Her bodde de om vinteren fra oktober i 1944 til begynnelsen av 1945.
En gamme er et hus laget av torv fra bakken og stokker eller stein.
Over 1000 mennesker gjemte seg i huler og gammer på Sørøya i 1944. De flyktet så de ikke skulle bli tvangsevakuert.
- Hvor mange steder var det mennesker på Sørøya? (Tell trekantene.)
- Nesten alle trekantene er ved siden av havet. Hva kan være bra med å bo ved havet?
- Hvis du måtte bo i en hule om vinteren, hva ville du tatt med deg?
Her er bilder av gammer og annet som mennesker bodde i, fra andre verdenskrig. Klikk på bildene for å gjøre dem store, og for å lese mer om dem.
- Under kan du se bilder av forskjellige gammer og annet som mennesker bodde i. Lag en historie om noen som må gjemme seg i en gamme eller hule.
- Tegn en hule med ting du ville likt å ha om vinteren. Hvis dere får mange tegninger, kan dere henge dem opp til en utstilling.
Kompetansemål, småtrinnene
Norsk, 4. trinn
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven.
• Samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster.
Samfunnsfag 2. trinn
• Samtale om hvordan ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål.
• Utforske og presentere hvordan mennesker levde for én til to generasjoner siden.
• Reflektere over hvorfor mennesker har ulike meninger og tar ulike valg.
Samfunnsfag 4. trinn
• Utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene.
• Beskrive kultur- og naturlandskap i Norge og samtale om hvordan historiske og geografiske kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap.
• Presentere menneskerettigheter og rettigheter barn har, og reflektere over hvorfor disse rettene finnes.