Det var under kretsmøtet i Kautokeino i 1954 tanken om et sykehotell begynte. Da foreslo kretsformannen at Hammerfest Sanitetsforening burde ta på seg oppgaven med å bygge et sykehotell.
Hammerfest Sanitetsforening tok ikke seriøst opp forslaget før i 1958:
”Så blev det diskutert om hvorvidt foreningen skulde gå i gang å bygge sykehotell. Først og fremst måtte da tomteforholdet undersøkes. Der blev nedsatt en komite til dette, og fru Josefsen – som kom med tanken om sykehotellet blev valgt som formann – ellers blir saken overlatt til styret å avgjøre.”
Finnmarks foreninger gikk alle støttende inn for saken. De samlet inn penger og det ble satt i gang kronerulling i avisene. Sanitetsforeningen arrangerte flere tilstelninger, mannekengoppvisninger, utlodninger, loppemarkeder, og et stort show der byens samlede amatørkrefter bidro. I 1963 er finansieringen endelig på plass og kvinnene satte i gang som hotellbyggere.
10. mai 1965 avholdes det siste møtet i Helsehuset. Medlemmene blir da bedt om å
"møte på sykehotellet for å gjøre alt klart der: legge på sengene, henge opp gardiner, sette møbler på plass osv. Og dette måtte vi begynne med allerede dagen efter, alle som kunne måtte møte opp på sykehotellet."
Sykehotellets åpning ble behørig omtalt i mediene og kvinnene møtte stor anerkjennelse for den innsatsen de hadde lagt ned.
"Med sykehotellet har Vestfinnmark fått en institusjon av stor sosial betydning. Ved at sentralsykehuset ligger i Hammerfest er det til stadighet pasienter fra distriktet som må inn hit for kontroll og som har behov for et egnet sted for overnatting og opphold./../Atter en gang har kvinnene vist sin utrolige evne til å gjøre en vesentlig innsats på det sosiale området. Det er all grunn for mennene til å ta av seg hatten og bukke dypt og ærbødig
Allerede det første året merket Sanitetsforeningen at de har tatt på seg en massiv oppgave. Hotellets egenkapital var svært liten og det krevdes et stort belegg for å betale avdragene. Bekymringene var store, men med årene steg gjestetallet og driften gikk snart over til å være et overskuddstiltak. På slutten av 1970-tallet hadde de gjennomsnittlig 12.500 gjester i året.
Den positive økonomiske situasjonen ga foreningen motet til å bygge ut, og skape en fysikalsk avdeling med et varmtvannsbasseng, sanitetsbadet. Revmatismesaken ble deres nye hjertesak. Kretsmøtet som ble arrangert av Hammerfest Sanitetsforening i 1980 var viet til revmatisme, gjennom foredrag og diskusjoner. Hammerfest Sanitetsforening var avhengige av støtte fra kretsen for å få bygget sanitetsbadet, da prosjektet både var av omfattende økonomisk art og krevde en stor brukergruppe fra hele Finnmark for å gå rundt.
I 1982 startet byggearbeidet og i løpet av perioden møtte kvinnene flere forsinkelser og utfordringer, men den 6. Juni 1984 kunne badet endelig åpnes. Sanitetsbadet ble også svært populært for alle foreldre som ønsket å venne sine nye verdensborgere til vann. Babysvømming ble kjapt et kjent begrep i Hammerfest.
Allerede halvannet år etter åpningen startet problemene.
"Sanitetsbadet har pr 1.1.1985 vært drevet i 1,5 år og har store økonomiske problemer. En av grunnene til dette er at det ser ut som fysioterapeuter helst vil drive sitt virke sør i landet. Med to, helst tre terapeuter ville sanitetsbadet stått så mye bedre økonomisk sett. Køen av pasienter bare vokser og vokser så det viser seg at denne institusjonen var av største viktighet å få bygget."
Badets økonomiske situasjon hadde kommet skjevt ut fra starten, mye på grunn av tomteproblemer og økte kostnader på selve bygget. Underskuddet ble hengende ved badet og førte til store problemer for Sanitetsforeningen.
1. juli 1990 gikk det så langt at de ansatte ble sagt opp og badet stengt. Kvinnene arbeidet hardt for å finne en løsning for badet og oppnevnte i oktober samme år en arbeidsgruppe for utarbeidelse av en søknad om kurbadstatus for institusjonene. Søknaden ble sendt til Sosialdepartementet, og representanter for Sanitetsforeningen oppsøkte også departementet selv for å redegjøre for sakens viktighet.
I 1991 gjenåpnet foreningen Sanitetsbadet med tilskudd fra ulike brukerkommuner, lag og foreninger. Gjennom et samarbeid med arbeidsformidlingen fikk de midler til 1,5 stilling. I tillegg la lag og foreninger ned en stor frivillig innsats på kveldstid som billettører.
"Uten den frivillige innsatsen, samt tilskudd fra ulike lag, foreninger og offentlige instanser, ville ikke badet kunne drives i nåværende form. Hammerfest kommune leier deler av bygget som bokollektiv for pensjonister."
Sanitetsforening fikk ikke kurbadstatusen. I 1992 begynte de å selge unna eiendommene sine, med det endelige resultatet at kommunen overtok driften av sanitetsbadet.