Foreningen ønsket å igangsette en hjelpestasjon for skrofuløse barn. Kommunen stilte med gratis husvære og i november 1925 kunne sanitetsforeningen ta imot de første barna. Samme året satte de også i gang med skolebarnsundersøkelse.
Hjelpestasjonen ble kjernen i Sanitetsforeningens virksomhet. Med eget lokale ble arbeidet lettere og mer rutinert. Herfra arbeidet sanitetssøsteren, det ble utdelt melk og klær til syke og de hadde en plass å holde sine arbeidsmøter hvor tøy og sanitetsmateriell ble sydd opp.
I distriktslegens medisinalberetning fra 1925 ble det skrevet:
"I Hammerfest har sanitetsforeningen åpnet en hjelpestasjon hvor 30 barn daglig får melk eller havresuppe og tran. Hjelpestasjonen er utstyrt med karbad, og alle stasjonens barn får et varmt bad om uken. De fleste av disse barn, som blir tatt ut av distriktslegen, som også fører tilsyn med stasjonen, var ved skoleårets begynnelse skrofuløse, bleke og dårlig ernært, men kom sig godt."
Allerede året etter var antallet barn steget til det dobbelte.
Hver lillejulaften arrangerte sanitetskvinnene juletrefest for hjelpestasjonens barn. I årsberetningen fra 1927 fortalte de:
"Lille julaften hadde vi juletre og fest i hjelpestasjonen og hvert barn fikk sin pakke undertøi, sydd av foreningens damer, de 7 minste småpiker fikk hver sin pene kjole, de blev traktert med sjokolade og hvetebrød, og dessuten fikk de frukt og andre godter, og jubelen stod høit."
På 1930-tallet var det stor arbeidsledighet i byen, dårlige tider og utbredt fattigdom blant de fleste. Sanitetsforeningen begynte da med å tilby barna et måltid i løpet av skoledagen. Det var viktig at barna fikk litt ekstra næring i kroppen. I 1936 vekker Oslo-frokosten interesse blant sanitetsforeningene i Finnmark. Hvorvidt barna fikk full Oslo-frokost i Hammerfest finnes det ingen kilder på, men i beretningen fra 1938 står det:
”Høyfjellssol holder et par foreninger, så barna i mørketiden kan få sol. Barna tar alle foreninger seg av, enten de får tran, melk epler og appelsiner eller hel Oslofrokost.”