Transcript
00:00:01 Speaker 1
Velkommen til våres podcast Fredrik fagertun, forsker ved uit Norges arktiske universitet.
00:00:08 Speaker 1
Nå har hovedlæringen av historieverket om andre verdenskrig vært vært markert flere plasser. Og i går så var det her i Hammerfest.
00:00:21 Speaker 1
Og et spørsmål som er veldig viktig for oss å vite, hvordan har det vært å jobbe med det her bokverket?
00:00:29 Speaker 3
Det har jo vært veldig interessant. Det har vært veldig givende. Da har vært veldig strevsomt. Vi har jobbet med det i egentlig 6 år, altså forut for det igjen, så var det jo en planleggingsfase og så så, men vi fikk finansiering til dette. Kan du si i tjueseksten, men arbeidet startet vel litt fra tjuesytten.
00:00:52 Speaker 3
Det er virkelig arbeid da vi begynte å få forfattere på plass og.
00:00:56 Speaker 3
Forfattere til verket kom jo så litt etter hvert da, fordi at det er jo ikke alle som bare kan legge fra seg det man holder på med og og og starte på noe helt nytt.
00:01:05 Speaker 3
Så nå kom jo inn etter hvert av av forfattere til dette store bokverket, som jo jo ble veldig stort. 3 bind og attenhundre sider så det er.
00:01:20 Speaker 3
Det er både stort og tungt, men jeg tror det er fullt av masse interessant informasjon, masse interessante vurderinger og tema som vi har tatt opp i dette.
00:01:36 Speaker 3
For formålet med med det var jo at vi hadde ønsket om å.
00:01:42 Speaker 3
Å få gitt ut et helhetlig verk om krigen i Nord Norge, men også krigen i nord.
00:01:50 Speaker 3
I betydningen, at vi ser jo at våre nabo territoriet er sånn som Finland.
00:01:59 Speaker 3
Sovjetunion og Sverige var jo ikke krig, men de var jo involvert i veldig mye, men også Arktis konvoier. Svalbard er jo en del av dette, så derfor har vi kartverket for andre verdenskrig i nord.
00:02:16 Speaker 3
Og det er et bokverk som til sammen har 44 kapitler, men i hvert kapitler kan det ligge veldig mange deltemaer sånn at det langt flere temaer enn de 44.
00:02:33 Speaker 3
Kapittel da skulle tilsi.
00:02:36 Speaker 4
Har dere vært nødt til å gjøre et utvalg underveis?
00:02:39 Speaker 3
Ja, det er jo klart at utvalget må man gjør det og det det må man gjøre for å få et et bra produkt uansett, for det er noe som er viktigere enn andre ting alltid. Men vi hadde vel også den opplevelsen underveis at vi måtte ta med meg.
00:02:59 Speaker 3
Fordi at vi når vi graver oss ned II dette denne materien av alle tema, så ser vi jo også at det var temaet. Ja, men det temaet der, det må vi faktisk se litt nærmere på og og så kommer det ett til sånn at.
00:03:17 Speaker 3
Bokverket smelter jo litt ut i løpet av de 6 årene.
00:03:23 Speaker 3
Og men vi. Jeg mener vi har fått til en sammensetning av.
00:03:30 Speaker 3
Av veldig mange temaer som på en måte folk enten har etterspurt eller kanskje ikke har vært ikke etterspurt fordi man kanskje ikke har tenkt så mye over det.
00:03:44 Speaker 3
Så det er et veldig rikt verk, og det sier jeg ikke bare fordi jeg selv har vært hovedredaktør og og og og og og redaktør og forfatter i det.
00:03:55 Speaker 3
Men når jeg selv har bladd i alle alle disse kapitlene i alle bindene, så så er det veldig rikt på ulike temaer.
00:04:07 Speaker 1
Det er jo et høyt antall forfattere med i bokverket. Hvordan kom dere frem til hvem dere skulle kontakte og må bidra?
00:04:15 Speaker 3
Vi tok utgangspunkt i det det vi mente vi måtte ha med, altså temaer som vi måtte ha med.
00:04:27 Speaker 3
Og da gikk vi jo til de som vi vi mente jobbet med dette hadde kompetanse på dette og spurte om de ville være med og og skrive, og det var veldig god respons fra de aller aller fleste som vi henvendte oss til. De vil gjerne være med på på dette store verket, og det var jo.
00:04:51 Speaker 3
Folk i fra institusjoner i Nord Norge, sånn som her gjenreisningsmuseet som vi setter i dag, mange fra Tromsø og fra det instituttet der historikerne holder til. Men vi har jo også.
00:05:07 Speaker 3
Andre fra helsefag for eksempel. Vi har statsvitere og og og sosialantropologer med, men så har vi også gått litt ute av Tromsø byen og ned til vi har Nord Universitet i bodø, og vi har også hatt god hjelp av særlig 2 historikere ved NTNU i Trondheim.
00:05:29 Speaker 3
Som har jobbet med dette med bygging av tysk infrastruktur under under krigen.
00:05:38 Speaker 3
Så de folkene som vi har vi satte i gang her, og da begynte vi også ganske tidlig med å ha sånne seminarer der vi fikk de første tekstene inn, og vi satt opp til 15 20 stykker rundt bordet og og diskuterte disse tekstene. Det var veldig givende og veldig morsomme tider med de med de seminarene.
00:06:04 Speaker 3
Og da fikk vi opp både.
00:06:09 Speaker 3
Tilbakemelding til forfatteren på det kanskje det første dem hadde begynt å skrive, og de må skrev jo disse tekstene blir jo skrevet om mange ganger for de aller flestes vedkommende.
00:06:21 Speaker 3
Og og men da dukket det jo også opp som jeg var inne på et sted det dukker opp nye temaer som vi fant, at vi måtte i hvert fall bygge inn i kanskje en et kapittel som kanskje ikke var tenkt for.
00:06:37 Speaker 3
Det? Det var ganske.
00:06:40 Speaker 3
Det var veldig nyttig å ha de den gjennomgangen som vi hadde gjennom flere år.
00:06:47 Speaker 3
Og det stopper jo litt opp da II nytt 2020 da pandemien kom etter det, så tror jeg vi hadde ett sånt tekstseminar.
00:07:02 Speaker 3
Fordi at da det var litt stillhet II pandemien sa at det kunne samle folk, for vi ville veldig gjerne ha de samlingene fysiske samlinger og ikke ha dem bare elektronisk, for vi mente det er helt sikkert at det ikke ville fungere like bra.
00:07:23 Speaker 3
Så da hadde vi vel det siste, og så har jo man arbeidet med tekster, forfatteren og arbeid og.
00:07:31 Speaker 3
Redaktør og arbeid gitt sine tilbakemeldinger. Så kom det kanskje litt nye versjoner, så har vi hatt det ute til til korrekturlesning ger og forlags løsninger, så det er masse runder.
00:07:46 Speaker 3
Også så ikke minst det arbeidssomme og men ikke minst viktig. Dette må få bra bilder i.
00:07:57 Speaker 3
Det har vi lagt stor vekt på. Vi hadde jo vår egen bilderedaktør rune rautio, som sitter i Kirkenes, og som jo selv har tyvetusen bilder i knyttet til krigen og og nord særlig særlig Finnmark Troms.
00:08:16 Speaker 3
Men også som har arbeid med å finne frem til andre bilder som vi har jo skaffet oss ifra ulike museer og og så videre gjennom disse årene.
00:08:31 Speaker 4
Det har vært veldig mange samarbeidspartnere, og jeg går ut fra at det kanskje er.
00:08:38 Speaker 4
Et av de større prosjektene.
00:08:40 Speaker 4
Dere har jobbet med i forhold til antall deltakere.
00:08:43 Speaker 3
Ja, nå har jeg telt opp, altså. Universitetet og historikeren ved universitetet har jo.
00:08:48 Speaker 3
Hatt siden nittennittitallet har hatt flere sånne store.
00:08:54 Speaker 3
Prosjekter det startet med nordnorsk kulturhistorie på tidlig på 90 tallet. Så hadde vi Tromsø områdets historie, og som kom Norsk polarhistorie litt på begynnelsen av totusentallet. Og det siste var jo dette med forholdet mellom Norge og Russland gjennom 200 år som kom til tjuefjorten. Så det vi har mye erfaring med slike store verk.
00:09:22 Speaker 3
Den antallet, det har jeg ikke i hodet riktig hvor mange, men det var nok ganske mange som jobbet i flere av de verkene også, men så mange som har vært inni her.
00:09:30 Speaker 3
Det kan hende at det er kanskje mer enn det vi har hatt før, men som de ulike redaktørene på de ulike bindene, har dere sikkert hatt litt forskjellig opplevelser?
00:09:42 Speaker 3
Det for eksempel i bin én, så var det litt færre forfattere enn det var i bind 2, for eksempel som ville hadde flest forfattere. Men ja, jeg tror bind 2 av de 3 har omtrent like mange. Det er snakk om en.
00:09:55 Speaker 3
Kanskje rundt 15 forfattere i de 2 2 bindene.
00:09:59 Speaker 3
I begynnelsen så er liksom litt mer sånn overhengende tema med litt lengre kapitler som som skrives av kanskje bare én eller færre forfatter med min erfaring med det har vært at det har gått utrolig og merkverdig bra med så mange forfattere og og.
00:10:21 Speaker 3
Å holde rede på, men så har han jo altså også forfatterne vært veldig, veldig samarbeidsvillig og og vært innstilt på at dette skulle vi få til på en god måte.
00:10:34 Speaker 1
Et så stort verk, det krever jo finansiering for at det skal komme i gang. Kan du si noe om det?
00:10:44 Speaker 3
Ja vi la jo en plan for dette i allerede i tjuefjorten tjuefemten om hvordan dette skulle være, og vi satte opp et budsjett om hva vi trengte, og det ble jo noen millioner det, og så fikk vi kontakt med.
00:11:01 Speaker 3
Nei, vi hadde over tid hatt kontakt med Kjell kolbeinsen, som jo da var pensjon.
00:11:08 Speaker 3
Kurser fra s fra som informasjonssjef II sparebanken Nord Norge. Han kjente jo godt til Trond moen, denne bergenske forretningsmannen som jo har bidratt veldig mye til masse prosjekter, både historie prosjekter og andre prosjekter i Nord Norge.
00:11:29 Speaker 3
Godt kjent for eksempel for de pengene han har bidratt med til Tromsø idrettslag, for eksempel. Og og og unn har jo også nytt godt av.
00:11:38 Speaker 3
Men Kjell kolbeinsen kunne fortelle at han hadde snakket med Trond moen og Trond Mohn var veldig opptatt av dette med å få en et nytt blikk på krigshistorien, for han mente det var mange ting som både var ufortalt og kanskje med med et litt vel sørlig perspektiv for ikke å snakke om østlie sørøstlig perspektiv.
00:12:02 Speaker 3
Så ja Kjell kolbeinsen satt og stå i kontakt med Trond Mohn vi fikk et møte med Trond Mohn.
00:12:10 Speaker 3
Og i det møtet så fikk vi ganske rett over bordet. En veldig generøs sub fra han som gjorde det nødvendig å eller gjorde det helt mulig for oss å sette i gang dette prosjektet. Uten den startbevilgningen kunne vi ikke si at nå er vi i går.
00:12:31 Speaker 3
Men da var vi i gang, og da var vi jo allerede forsåvidt litt III gang også når det gjaldt vår egen institusjon, uit Norges arktiske universitet, fordi vi hadde fått et allerede 1 1 2 stipendiatstillinger som jobber med krigssti.
00:12:52 Speaker 3
Og og da fikk vi etterhvert også flere derifra, og i tillegg må vi jo si at det at universitetet fullt ut aksepterte at så mange forskere brukte sin forskningstid på dette prosjektet.
00:13:10 Speaker 3
Det var jo på en måte et bidrag til universitetet sitt bidrag til til dette prosjektet, så det er jo også stopp hvis du begynner å regne millioner, så det er også stort store. Hele universitetet har jo betalt lønna til veldig mange.
00:13:24 Speaker 3
Av også man.
00:13:25 Speaker 3
Jobbet med på samme måte som andre institusjoner også har betalt for å ha sine forskere med på prosjektet.
00:13:34 Speaker 3
Så så men da fra det gjorde at vi fra 2017 av kunne begynne å å arbeide med dette for fullt. Vi kunne si at nå har vi et prosjekt vi har penger til å ha nødvendige møter og sammenkomster og kunne betale for reiser og og og opphold for det.
00:13:56 Speaker 3
Så og det var. Det var veldig viktig at vi fikk det på gang, eller så kunne det gått enda lenger tid før vi hadde fått dette prosjektet i svi.
00:14:05 Speaker 4
Tror du nå at nå i etter nå er jo bokverket ferdig og kommer jo til å leve sitt eget liv. Men tenker du at det her har vært med på å styrke den nasjonale ja, forskningsmiljøet rundt krig?
00:14:20 Speaker 3
Ja altså. Jeg mener jo at at dette prosjektet er en ikke bare et nordnorsk. Det er ikke en landsdels krigsfortellingen på en måte. Dette er en del av den nasjonale fortelle.
00:14:35 Speaker 3
Så blir det et supplement til det som tidligere har vært skrevet. Det var jo det siste store verket om krigen i Norge, eller kom jo ut II mellom nittenåttifem og nittenåttisju, altså det het Norge i krig kan komme ut på. Aschehoug forlag.
00:14:54 Speaker 3
Dette var jo et et stort verk med med med tekst og og mye bilder, og var jo egentlig et godt, veldig godt verk.
00:15:05 Speaker 3
Men det er 35 år siden det ble Utgitt, og da var det kommet til så mye nye kilder og nye perspektiver og nye tema som kom.
00:15:17 Speaker 3
Bare tenke på dette med sånn tema som lenger hvalen de tabubelagt. Det var jo en ting var jo dette med for eksempel krigsbarn og og kvinner som hadde fikk barn med tyske soldater.
00:15:32 Speaker 3
Det var jo noe man veldig lenge ikke snakket om, og det var flere slike temaer som som nå kom opp, for eksempel jøder hadde vært veldig lite beskrevet helt frem til slutten av nittitallet.
00:15:48 Speaker 3
Gjør han sine e følgene av jødene i også i Norge.
00:15:54 Speaker 3
Og det har vi jo laget et kapittel om i dette verket om jødene i Nord Norge.
00:16:03 Speaker 3
Vi tror jo at dette skal bli et. Vi tror nok at det er veldig mange i Nord Norge som kommer til å lese det, men jeg er ganske sikker på at det vil gå inn og og historiker vil og andre som arbeider med krigen vil se på dette som 1, 1, 1 viktig nytt steg i forståelsen av andre verdenskrig.
00:16:28 Speaker 4
Har dere, er det noe dere du tenker at som er avdekket som som myter, det er noe som er.
00:16:36 Speaker 4
Som endrer på vår forståelse av krigen.
00:16:41 Speaker 3
Ja, jeg vil tro at for vår del så har det vært veldig synlig dette med spørsmålet om hvorfor var det så mange tyske soldater i Nord Norge?
00:16:54 Speaker 3
Altså II lange perioder under krigen. Vi snakker om hvert fall 42 43 så var det kunne det være ble til og med over 40% av alle soldater i Norge var i Nord Norge og det er jo veldig mye når vi tar i betraktning at den nordnorske befolkningen utgjorde 12% av landets beste.
00:17:19 Speaker 3
Så må man jo spørre, hvorfor var det så mange her? Og det har jo vårt svar på. Det har å gjøre med at krigen på eller at den den tyske angr.
00:17:34 Speaker 3
Tepper på Sovjetunionen i juni 1941 og krigen på østfronten.
00:17:41 Speaker 3
Den skapte et stort behov for forsyninger til den tyske hæren. Ikke bare som vi kjenner på på kolahalvøya, der der fronten liksom låser seg fast gjennom flere år, men også ned II det nordlige deler av Finland, som Tyskland hadde ansvar for den delen av østfronten. Men dette skulle jo også forsynes, så kan man jo si at ja, men de fikk jo kunne jo bare.
00:18:09 Speaker 3
Tar båter og forsyninger over østersjøen og inn i Finland er det gikk ikke fordi at den finske jernbanenett og finske veinettet var overbelastet allerede av finans selv i sin krig mot Sovjetunionen.
00:18:24 Speaker 3
Og da sto de igjen for tyskerne. De måtte frakte det meste av forsyningen til den nordlige østfronten måtte de frakte opp langs Norge og via Nord Norge, og det var jo i Nord Norge det var det var dårligst kommunikasjon.
00:18:42 Speaker 3
Her var jo ikke jernbane lenger enn til søndre Nordland, men det ble jo da. Da blir jo bygd. Deler av nordlandsbanen ble forlenget, og riksvei 50 fikk jo en en slags full førerhus helt til Kirkenes allerede i 41. Så vidt jeg nå hun.
00:19:04 Speaker 3
Det var jo en en veiforbindelse som hadde store problemer om vinteren fordi den funker igjen og og sånne ting.
00:19:11 Speaker 3
Men det var en veiforbindelse, og det var, at tyskerne måtte og ville veldig gjerne ha en landverts forbindelse fordi at etterhvert så ble jo forsyninger ble angrepet av allierte fly og ubåter og kysten var masse.
00:19:28 Speaker 3
Please, så langs land var det jo mye tryggere, så denne byggingen av infrastruktur er jo en grunn til at tyskerne trengte store styrker oppe i her i tillegg denne.
00:19:47 Speaker 3
Denne frykten som eksisterte helt i fra 41 om at de allierte i vest kunne komme til å sette seg fast eller angripe.
00:19:59 Speaker 3
Tyskerne bygde jo på festninger langs hele norskekysten.
00:20:04 Speaker 3
I fort etter fort etter kyst langsetter kysten, og det var jo fordi de fryktet at britiske eventuelt britiske og norske tropper skulle gjøre landgang.
00:20:17 Speaker 3
Og da var det først og fremst Nord Norge. Det var tenkt på. Du hadde en operasjon som foregikk i Helgeland med våpensmugling og der man prøvde å legge opp til en slags hemmelig hær som skulle da kunne gripe inn mot.
00:20:35 Speaker 3
Det endte jo egentlig i en tragedie da dette ble rullet opp, og det er jo det vi kjenner som majavatn tragedien som endte med at langt over 20, men i fra Helgeland ble henrettet på falstad i Trøndelag.
00:20:55 Speaker 3
Så det var jo egentlig 1 1 1 fiasko fra britiske siden, men så fikk vi jo disse raidene som vi kjenner. Det var raid i Lofoten til Svolvær og i det ble gjerne kalt for. Men det er jo egentlig røff lofotlaget. Det var jo nesten da. Det kom jo i på rene II Lofoten, og vi må ikke glemme her at vi hadde jo et tilsvarende i øksfjord i her i Finnmark som der Norsk. Det var jo faktisk en veldig Norsk open.
00:21:26 Speaker 3
Som gikk i land og og og bare ødela litt av den oljetanker og sånne ting. Men det var ikke så veldig mye som som var aktuelt å ta det.
00:21:40 Speaker 3
Men denne frykten for invasjon. Den var jo flyttet seg om nordover før de var her. Tyskerne så for seg at det kom en en aktuelt en alliert invasjon, kanskje både fra vest.
00:21:54 Speaker 3
Og fra øst.
00:21:55 Speaker 3
Og da var jo området i fra. Kan du si Kirkenes til Tromsø var vel det området var så for seg at kunne bli angrepet, så det fordrer jo store styrker og bemanne disse befestningene. Og det var sånne vakt kompanier ved hver eneste befestning.
00:22:15 Speaker 3
Som jo tok veldig mye en mannskapsstyrker.
00:22:20 Speaker 3
Og selvfølgelig de styrkene som var gikk til litt så fronten på cola og styrker som måtte gå igjennom Norge og til nord Finland for å forsterke hæren underveis i Finland.
00:22:36 Speaker 1
Din kollega Stian bones han har skrevet en kronikk for et par dager siden at krigen i nord var grenseoverskridende og og nevner.
00:22:47 Speaker 1
Da nordkalott perspektivet kan du forklare litt hva som ligger i det og nevne noen eksempler på at krigen var grenseoverskridende.
00:22:56 Speaker 3
Og vi hadde jo i Norge. Der sto tyskere han og de kjempet sånn rett over grensen med med Sovjetunionen som vi hadde sånn som de store store fiende i og i Finland.
00:23:11 Speaker 3
Der var jo finlenderene kjempet jo sammen med tyskere mot Sovjetunionen, mens den norske regjeringen i London var jo alliert med sovjetiske styre, så.
00:23:24 Speaker 3
Her var det kom det flere land inn og og ble involvert på ulike måter og på en måte litt på kryss og tvers av av hverandre.
00:23:36 Speaker 3
Når det gjaldt fiender, så det hele nordkalotten ble jo involvert her og så involvert med med Sverige som jo var nøytralt, men som jo fikk en rolle og en stadig viktigere rolle i forhold til Norge og de allierte utover krigen etter hvert som frykten.
00:23:54 Speaker 3
For for tyskerne og for nazitysklands intensjoner avtok da til å begynne med var jo svenskene veldig, veldig redd for at tyskerne skulle også angripe dem.
00:24:08 Speaker 3
Men det gjorde de jo ikke, for de hadde jo stor nytte av for eksempel denne transittrafikken gjennom Sverige.
00:24:16 Speaker 3
Men på slutten av krigen, så begynte svenskene mer enn å gli over og og inntok en mer positiv rolle. For eksempel så fikk jo da norske nordmenn II Sverige anledning til å danne disse polititroppene, som i fra høsten nittenførtitre.
00:24:39 Speaker 3
Fikk en plass å å bygge seg opp til, tror det var noen rundt 15.000 mann som var tilgjengelig II Sverige på det tidspunktet.
00:24:50 Speaker 3
Så det var hele nordkalotten. Kalotten var jo på en måte her implisert de har. De var ulike fiender ute og gikk og og så den nøytrale staten Sverige var inne i dette bildet.
00:25:10 Speaker 1
Nå er jo bokverket ferdig skrevet og gitt ut. Hvordan håper du på at det skal leve videre og hva du skal generere?
00:25:20 Speaker 3
Det, det kan man jo ha altså. Først og fremst håper vi at det skal bli lest av mange, og at det skal bli oppfattet av mange som nyttig lesning og nyttig og så ny kunnskap om krigen.
00:25:35 Speaker 3
Det er jo noen har jo allerede veldig mye kunnskap om krigen, og vil jo lese denne med med med sin interesse i om kan jeg finne noe mer som jeg ikke visste det? Og det vil sikkert de leser vil sikkert lese kapitlet der de mener de vet.
00:25:52 Speaker 3
Mye, men med 1 1 1 tanke om at kanskje her finnes det mer.
00:25:58 Speaker 3
Og så er jo at den inngår som et slags referanseverk for hvordan man forstår krigen III Norge og i Nord Norge og ser at disse henger jo sammen. Dette er ikke. Dette er ikke en nordnorsk krig. Det er en en Norsk krig, men som ble.
00:26:23 Speaker 3
I stor grad utkjempa på kysten av Nord Norge for en stor del. Vi kjenner jo alle til denne jakten på det store slagskipet tirpitz, som jo den britiske marinen og etterretningstjenesten var veldig opptatt av fordi den utgjorde en så stor trussel mot convoy. Trafikken mellom Storbritannia og Murmansk og arkangelsk.
00:26:52 Speaker 3
Det førte jo også til, at tyskerne måtte ha et økt vakthold og og innskjerpe alle sine sine etterretnings rutiner.
00:27:01 Speaker 3
Men de de de fant jo grunnen aldri disse norske agentene som var her i fra sikkerhet, intelligence service til britene de de i veldig liten grad. Så fikk de tak i dem.
00:27:16 Speaker 3
Og på den andre siden, så.
00:27:17 Speaker 3
Har jo.
00:27:18 Speaker 3
Partisaner som jobber med det samme oppdraget. De har jo egentlig gjort etter krigstiden, så fikk jo de en veldig annerledes.
00:27:30 Speaker 3
Kan du si skjebne enn disse norske ja norske agentene i britisk tjeneste? De var jo helt der de fra dag én.
00:27:39 Speaker 3
Partisaner ble nok oppfattet slik med det samme etter krigen, men så slo jo denne kalde krigen inn. Og så fikk de jo av norske myndigheter et sånt stempel på at de var usikre kommunister.
00:27:52 Speaker 3
De var utrygg, og mange fikk jo et et slags nærmest for deg. Det stemmer på seg, men det er veldig viktig, og vi har i hverken lagt vekt.
00:28:05 Speaker 3
Dette var 2 helt likeverdige tjenester som gjorde det samme akkurat det samme. De de overvåker kysttrafikken og rapporterte tilbake til sine partisanere rapporterte til Murmansk og britan rapporterte til til London, eller kanskje også til Sverige så.
00:28:26 Speaker 3
Vi har jo vært litt opptatt av dette med å.
00:28:29 Speaker 3
Å få frem partisanenes rolle II Finnmark og i nord Tromsø.
00:28:36 Speaker 3
Og der er det også et interessant. Ja, det er jo interessant, men det er jo ganske altså forferdelig partisanerne.
00:28:47 Speaker 3
Og deres virksomhet resulterte egentlig i at.
00:28:50 Speaker 3
50 nordmenn ble enten drept eller henrette av tyskere.
00:28:57 Speaker 3
Når tyskerne jakter på og så fant de og arresterte noen ble jo noen kom jo i kamp og ble skutt direkte av tyske store militære styrker som som jaktet på dem. Andre ble jo da arrestert og gjennomgikk en ganske sånn.
00:29:16 Speaker 3
Enkel krigsrett og ble jo veldig fort dømt til døden.
00:29:20 Speaker 3
Og da ble jo de henrettet.
00:29:23 Speaker 3
Vanligvis med skyting i flere steder, III Finnmark.
00:29:30 Speaker 3
Noen ble jo også sendt til fangeleirer i Tyskland og og noen om kom kanskje der andre overlevde.
00:29:39 Speaker 3
Men de antar at cirka rundt 50 døde som et resultat av at de hadde tilknytning direkte eller indirekte til partisanvirksomhet.
00:29:51 Speaker 3
De Norsk britiske agenter som jobber for for sikkerhet telligent service. Det var omtrent like mange, men der finner vi bare at 3.
00:30:02 Speaker 3
Ble døde eller ble henrettet?
00:30:06 Speaker 3
Sånn at det var?
00:30:07 Speaker 3
Utvilsomt veldig mye farligere å være partisan i Finnmark, og det hadde jo å gjøre med at tyskerne oppfattet partisaner som veldig farlig. Altså de hadde slåss mot partisaner II Finland. De hadde slåss partisaner nedover Øst Europa på balkan, og de så på dem som kalte dem for bander.
00:30:30 Speaker 3
Og de drev bandekrig mot dem og bandekrig. Det var faktisk et begrep som utløste veldig store ressurser i tyske militærbudsjettet. Da fikk du mange styrker tilgjengelig, og du fikk økte ressurser på etterretning og så videre. Og det?
00:30:48 Speaker 3
I sin tur førte jo til at du fikk disse store jaktene på på partisaner, og som følte at veldig mange partisanere også ble tatt.
00:30:58 Speaker 3
Av av tyskerne og og fikk jo da en en slik skjebne.
00:31:04 Speaker 3
Og også ikke bare partisaner, men også veldig mange hjelpere til partisaner.
00:31:11 Speaker 3
Døde jo og bli kanskje henrettet.
00:31:16 Speaker 4
Det her er jo veldig dramatiske hendelser.
00:31:19 Speaker 4
Som har preget spesielt kanskje noen samfunn veldig sterkt, men dere har et eget bind som handler om hverdagsliv. Det er litt vanskelig å få oss til å si et hverdagsliv i den her situasjonen var det egentlig et hverdagsliv under krig.
00:31:35 Speaker 3
Ja var redaktør for det vinner bjørg evjen.
00:31:40 Speaker 3
Som dessverre gikk bort i juli dette året, så vi mistet hun, og hun er jo den som skulle egentlig ha sittet her og snakket om været vinner hverdagsliv, for hun kjente jo det ut og inn.
00:31:54 Speaker 3
Men vi kan jo lese hva du har skrevet om det, og.
00:31:58 Speaker 3
Og jeg har jo diskutert dette her mange ganger, også diskutert det med hun da, og hun var jo det var hun selv som kalte bindet for et en annerledes hverdag.
00:32:12 Speaker 3
Og det var jo fordi at hun ville gjerne påpeke at det var hver dag under krigen og det det hører vi jo faktisk veldig mange si når de snakker om det. Ja, men vi gjorde jo mye av det samme.
00:32:24 Speaker 3
Så vi ellers gjorde vi vi kanskje måtte melkekyrne, og vi måtte ut og fiske kok fiske, og ellers så ta det arbeidet som måtte være tilgjengelig.
00:32:35 Speaker 3
Men hver Dagen ble jo den vanlige hverdagen for folk. Den er veldig sånn, litt monoton og gjentakende, og det er veldig mye trygghet i den hverdagen.
00:32:45 Speaker 3
For da vet du det er forutsigbar, men med krigen så ble hverdagen mye mindre forutsigbar. Den ble du fikk brudd i hverdagen du møtte, du møtte frykt du møtte regime i okkupasjonsregimet som satte veldig sterke grenser for hva du kunne gjøre, og så truet de til og med med våpen hvis du ikke gjorde det akkurat som de sier, så derfor så ble det en annerledes hver dag, men likefullt så var det en hver dag.
00:33:12 Speaker 3
Og hverdagen var jo ble jo annerledes på mange måter. Det fikk for eksempel.
00:33:20 Speaker 3
Mange fikk tyskerne veldig nær inn på livet, og ikke minst skjedde det i Nord Norge.
00:33:24 Speaker 3
Fordi at de fikk veldig mange tyske soldater som kom hit og etter stort behov for at de skulle ha tak over hodet.
00:33:33 Speaker 3
Og da er det jo. Det er vel noe som vi også er veldig godt kjent i historien etter krigen er jo de som fikk tyskere i huset, og som kanskje bodde der over lang tid og alle de historiene.
00:33:49 Speaker 3
Den relasjonen mellom nordmenn og okkupanten i huset, og der er det aller fortellinger fra fra det at de var noen arrogante typer, og vi stolte ikke på dem, og vi likte dem ikke til at de fikk vennskapelige forhold til han han hans, for eksempel som hadde familie og barn hjemme, og som så gjerne tok små guttene på fanget og.
00:34:21 Speaker 3
Fordi han savner savner ungene hjemme, altså sånne ting som.
00:34:26 Speaker 3
Så det er på en helt skala opplever man en type relasjoner, men de ser relasjonene ble jo også litt vanskelig da. Hvor langt kunne man gå i å ha relasjoner med tysk råd?
00:34:40 Speaker 3
Man måtte jo arbeide, og da var det jo Tyskland særlig II første første halvdel av krigen. Kanskje så tilbyr jo tyskerne arbeid til mange som hadde gått arbeidsledig, og de betalte godt så.
00:34:56 Speaker 3
Mange hadde jo glede av å få et arbeid og en inntekt.
00:35:02 Speaker 3
Og det, det var jo positivt for de fleste.
00:35:07 Speaker 3
Men hvor hen gikk grenser for hva du kunne arbeide med?
00:35:14 Speaker 3
Alminnelig la oss si veiarbeid, eller sant?
00:35:17 Speaker 3
Det var stort sett.
00:35:19 Speaker 3
Greit og anerkjent, men det. Det var en sånn tvil om dette med å når du bygde forsvarsanlegg for tyskerne, da kanskje gikk du over ei ei grense så lenge det var en et sivilt formål.
00:35:34 Speaker 3
Hva kunne du arbeide med?
00:35:37 Speaker 3
Hvis du tok arbeid for tyskerne for eksempel som jo veldig mange trengte på en måte å leve.
00:35:43 Speaker 3
Så var det jo veldig mange alminnelige sivile yrker som som var altså fiskere. De jobber jo og de måtte jo levere fiske og det tyskerne forlangte jo levering av fisk.
00:35:55 Speaker 3
Men det var en sivil virksomhet som var helt greit, og ellers så var det byggevirksomhet og typen veier og og så videre. Det var hvordan problemet oppsto, kanskje når.
00:36:07 Speaker 3
Når du hvis du tok arbeid på tyske befestninger som ble bygd for da var det på en måte en konkret støtte til den tyske militærmakten.
00:36:17 Speaker 3
Det er jo ting som kom opp i landssvikoppgjøret etterpå, særlig overfor byggefirmaer som hadde vært inne i bildet og jobbet arbeid for tyskere. Hva i hvilken grad kunne dette sies å være viktig? Militært nyttig arbeid for for tyskerne?
00:36:36 Speaker 3
Men for det vanlige folk, så kunne det være et spørsmål av og til skal jeg ta den jobben der eller eller ikke?
00:36:44 Speaker 3
Og etter hvert så utover krigen så kom det også paroler i fra London om at man ikke skulle ta visse typer av tysk arbeid.
00:36:56 Speaker 3
Samtidig kom jo da det norske ns regimet med arbeidstjeneste tvungen arbeidstjeneste at du ble innkalt.
00:37:05 Speaker 3
Og det var jo en god del nordmenn som ble innkalt på slikt arbeid, og den arbeidstjenesten ble etter hvert et for mange ungdommer veldig viktig grunn for å flykte til Sverige, fordi de vil ikke bli tungen inn i et slikt arbeid for tyskere.
00:37:22 Speaker 3
Men så var det jo da med relasjoner til Tyskland, så vi var inne på et sted i møtte jo tyskere i ulike sammenhenger, og noen ganger så var det det.
00:37:31 Speaker 3
Møtet veldig grei, men de kom jo også tette det på hverandre der der. Det gikk sånne moralske grenser. Det var jo ikke minst når det gjaldt kvinner.
00:37:42 Speaker 3
At det blir reagert på hvis kvinner hadde relasjoner med tyske soldater og også kanskje fikk barn med tyske soldater.
00:37:52 Speaker 3
I Norge så ble det født 12.000.
00:37:57 Speaker 3
Barn med tyske fedre og i Nord Norge så vant bjørg evjen, for hun studerte dette veldig nøye. Hun fant at det var 2000 som ble født i Nord Norge, hele Nord Norge.
00:38:11 Speaker 3
Det er litt i overkant av gjennomsnittet i Sør Norge.
00:38:17 Speaker 3
Forklaringen på det vil jeg jo sånn umiddelbart si det hadde noe å gjøre med at vi hadde tyskerne mye tettere på.
00:38:24 Speaker 3
Men også andre relasjoner.
00:38:27 Speaker 3
Er jo spørsmålet du, men hadde jo også relasjoner med tyske soldater.
00:38:34 Speaker 3
Men det hører vi veldig mye mindre om, altså?
00:38:37 Speaker 3
Noen moralsk fordømmelse der? Men da da var det gjerne slik at man byttet av tobakk og sprit.
00:38:44 Speaker 3
Det var jo et veldig ettertraktet og mye sånne bare bytter gikk vel på det, og noe kunne nok bevege seg inn mot det kriminelle, særlig hvis nordmenn var med på for eksempel handel rundt dette med tobakk og sprit som endte på svartebørsen, så var vel det noe som det allmenne, noe som ikke var akseptert for da.
00:39:05 Speaker 3
Henter du ut din egen gevinst av å selge dyrt til det nordmenn?
00:39:11 Speaker 3
Og det hendte jo at tyskere og nordmenn gikk i kompaniskap om slike slike da nær kriminelle forbindelser.
00:39:21 Speaker 1
Andre verdenskriger blir betegnet som krigen som aldri slutter.
00:39:26 Speaker 1
Og med tanke på det da er finnes det noe i bokverket om tiden etter andre verdenskrig, i og med at de påvirker samfunnene så sterkt.
00:39:35 Speaker 3
Ja i tredje bind så har vi et hvert fall 2 kapitler som handler om det. Det ene er et kapittel som handler om minne historie eller minnepolitikk kan man.
00:39:48 Speaker 3
Så å si.
00:39:49 Speaker 3
Fordi etter krigen så var det spørsmål, hvordan skal du minnes det som skjedde? Og det har du? Da ble det jo reist bautaer, og det ble reist minnesmerker og man hadde markeringer og så videre.
00:40:05 Speaker 3
Og dette skjedde jo ved for eksempel i Finnmark, så var jo den andre parten som frigjorde. Det var jo Sovjetunionen, og etter hvert så kom jo den kalde krigen, og da ble jo det forholdet veldig betent.
00:40:20 Speaker 3
Men man hadde jo relasjon eller ble jo bygd monumenter i samarbeid med sovjetland.
00:40:27 Speaker 3
For eksempel på Kirkenes og de relasjonene som man forsøkte da å bygge opp var jo var jo positiv. Samtidig så var også det norske regjeringen veldig bekymret for at sovjetere skulle bruke slike minnesmerker som de de fikk satt opp rundt i Norge som et utgangspunkt for å spionere.
00:40:51 Speaker 3
Sånn at derfor så ble jo dette kom jo veldig sterkt opp i dette med krigsfanger og krigsfanger. Graver og det som blir kalt for operasjon asfalt, som jo er en av våre forfattere.
00:41:03 Speaker 3
Marianne Neerland soleim har skrevet om der man flyttet alle disse krigsgravene til tjøtta i Nordland, og det blir jo veldig reagert på blant folk fordi folk så det som et slags gravrøveri.
00:41:17 Speaker 3
Så har du hatt forskjellige varianter av hvordan man har møttes over grensen for å minnes kriger. Det har vi brukt et kapittel på å diskutere, og som går kanskje helt frem opp mot i dag.
00:41:31 Speaker 3
Det ligger jo krigen nå i Ukraina ligger jo bakteppet, men den kommer jo kanskje ikke inn så direkte inn i det manuset som jo.
00:41:40 Speaker 3
Var avsluttet egentlig for det direkte.
00:41:45 Speaker 3
Men så har vi også et kapittel som Stian bones har skrevet som.
00:41:52 Speaker 3
Tar for seg den den politiske siden med forholdet til Sovjetunionen.
00:41:59 Speaker 3
Både ved frigjøringen i 44, 45 og i årene så kommer altså inn i den kalde krigen.
00:42:08 Speaker 3
Og han så trekker litt linjer videre. Der har du hadde den.
00:42:13 Speaker 3
I hvilken grad var andre verdenskrig og utviklingen i nord under annen verdenskrig? Jobb hvor det var føringer inn i den kalde krigen og på noen områder så er det jo noen slike føringer.
00:42:26 Speaker 3
Organisasjoner som ble oppretta som og i ettertid ble brukt på andre måter i den kalde krigens virksom virkelighet.
00:42:39 Speaker 4
Tror du?
00:42:40 Speaker 4
Det her bokverket kommer til å generere interesse, sånn at studenter ønsker kanskje å fordype seg i tema.
00:42:40 Speaker 2
Jeg har brukt.
00:42:46 Speaker 4
Eller tror du at man nå kan tenke at nå har vi nådd målstreken?
00:42:52 Speaker 3
Nå er alt skrevet, så da behøver vi ikke vi.
00:42:54 Speaker 3
Har skrevet, nei, jeg tror egentlig ikke det. Altså jeg tror det vil heller generere mer interesse, for vi er jo fullt både rene med at selv om vi nå har skrevet fyldig om veldig mange temaer, så er det enda.
00:43:08 Speaker 3
Mye som kan graves mer i vi. Det ligger mengdevis av kilder i Norsk riksarkiv og norske kilder, ikke minst i Tyskland.
00:43:19 Speaker 3
Med tyske kilder, så er det jo mengdevis som ikke har vært benyttet det. Det fordrer jo liksom det som nå er færre og færre har i Norge.
00:43:27 Speaker 3
Nemlig tysk kunnskap er nok til vi jobber. Det er jo et lite problem i krigsforsikring at det få som behersker tysk.
00:43:36 Speaker 3
Så jeg vil tro at studenter kan fortsatt finne gode utgangspunkter for kanskje en bachelor, eller ikke minst en masteroppgave.
00:43:46 Speaker 3
Og det ligger helt sikkert flere doktorgrader her som kan bygges videre på. Og så er jo spørsmålet om hva en verket slik det foreligger. Nå kan det brukes i det mer av lille grønn skoleverket.
00:44:02 Speaker 3
Jeg tror at det gjelder av det kan nok brukes slik at man kan hente ut.
00:44:08 Speaker 3
Biter som du er interessert i, og så kan lage prosjektoppgaver eller slike ting.
00:44:13 Speaker 3
Jeg tror det kan bruke stemmen. De får jo at skolene har har bøker, og det vet om alle skoler og prioriterer det det ville vise seg.
00:44:25 Speaker 3
Men det ligger absolutt muligheter der.
00:44:28 Speaker 3
Så om det over tid kan vise seg at det er mulig å få til prosjekter som kan for eksempel lage som mindre skoleut utgaver av enkelte tematikk.
00:44:40 Speaker 3
Det kan selvfølgelig komme og tror jeg kunne være veldig nyttig for skoleverket å få noen slike temahefter for eksempel.
00:44:50 Speaker 1
Hvis du kort skal si, hvorfor skal folk kjøpe det her bokverket?
00:44:56 Speaker 3
Ja, det må jo selvfølgelig først være fordi at de kjøper det selv fordi de har lyst til å lese det, eller de kjøper det til noen som har lyst.
00:45:03 Speaker 3
Og lese det.
00:45:05 Speaker 3
Men jeg synes jo også, at det selv om det nå ikke har lest og ikke har vært så voldsomt opptatt av krigen, så er det her så mange nye ting som egentlig er litt utafor dette.
00:45:18 Speaker 3
Den rene militære delen av krigen, men det handler jo sånn som min 2. For eksempel om hverdagsliv. Det er jo et bind som omhandler veldig mye sosial histor.
00:45:29 Speaker 3
Det er folk kan finne igjen den alminnelige historien i en helt spesiell epoke av Norsk historie. 5 år som er veldig skjellsettende på mange måter for Norsk.
00:45:41 Speaker 3
Den norske oppfatningen av av også seg selv som vi som med motstand og og kjemper mot nazismen, og det ligger tungt i folk.
00:45:57 Speaker 4
Ja til slutt så vil jeg bare takke deg Fredrik for at du tok deg tid til å komme til Hammerfest og at du har tatt deg tid til å snakke med oss i dag. Det har vært veldig lærerikt å veldig hyggelig å ha deg på besøk.
00:46:08 Speaker 3
Og det var hyggelig for meg også.