Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet den 26. februar 1896 for å kunne avhjelpe ved et eventuelt krigsutbrudd som følge av unionskonflikter mellom Norge og Sverige. Organisasjonen ble dannet som en politisk uavhengig, nasjonal organisasjon for kvinner.
Formålet var å arbeide med omsorg for syke og sårede i krigssituasjon, så vel som i fred. Organisasjonens kvinner skulle opparbeide sanitetsmateriell samt opptre som en fortropp i ulykkestilfelle, og gi omsorg for syke og fattige rundt i landet.
Finnmarks kvinneforeninger drøyde med å bli tilsluttet den nasjonale sanitetsorganisasjonen, men ettersom tuberkulosen tok et stadig sterkere grep om finnmarks befolkning sluttet de seg til.
Hammerfest Sanitetsforening ble stiftet 1. juli 1910. En viktig årsak til tilslutningen var inntektene som ville tilkomme lokale foreninger ved nasjonale innsamlinger, samt muligheten for å kunne holde en sanitetssøster tilknyttet bygden.
Organiseringen av helsevesenet førte til at det ofte kunne bli langt for finnmarks befolkning å komme seg til lege og sykehus. Det å ha en utdannet sykepleierske i nærheten hadde stor betydning for diagnostisering, samt muligheten til å igangsette nødvendige tiltak.
I løpet av foreningens hundre år lange historie har hundrevis av lokale kvinner lagt ned en enorm innsats for å bedre levekårene for barn, kvinner, syke og gamle her i byen. Alt fra starten bidro de med utdeling av melk, tran og medisiner til syke, samt støtte til sanatorieopphold.
I 1918 fikk foreningen sin første sykepleier som kunne bidra til hjemmepleie for syke. I 1925 åpner foreningen sin første ”institusjon” i byen. Hjelpestasjonen for skrofuløse barn. 30 barn ble tatt ut av distriktslegen, og disse fikk daglig melk eller havresuppe og tran. Under den vanskelige økonomiske situasjonen som rådde i byen på 1930-tallet utvidet sanitetsforeningen sitt tilbud og begynte etter hvert med skolebespisning og høyfjellssol. Foreningen bidro også til skolebarnsundersøkelse fra 1925.
Tilbudet til trengende barn ble utvidet i 1932 med åpningen av sanitetsforeningens feriekoloni i Repparfjorddalen. I 1934 satte foreningen i gang med kontroll av gravide, mødre og barn. Svangerskapshygiene og oppfølging av de nyfødte har hatt stor betydning for å få ned barnedødeligheten og sykdomstilfeller blant småbarn. Alle foreningens bygg ble offer for den brente jords taktikk ved tyskernes tilbaketrekking fra Finnmark høsten 1944.
Etter krigen utvidet foreningen sitt virkefelt og leverte, gjennom sykehotellet og sanitetsbadet, tjenester til hele fylkets befolkning.
Foreningen var i 2007 nær nedleggelse men er fremdeles en viktig omsorgsgiver for vårt lokalsamfunn, takket være stadig nye generasjoner med sanitetskvinner.