Hopp til hovedinnhold

Feriekolonien i Repparfjord

Årsberetningen 1933: "Feriekolonien har i år hatt sin vanlige drift med 50 barn i 2 måneder. Alle barn la på seg, ingen mindre enn 1 kg, og enkelte opp til 4 kilo. Været var i sommer storartet og barna trivdes godt."

Sanitetskvinnene arbeidet utrettelig videre for barnas oppvekstvilkår. Å gi barn oppvokst i mørke by- leiligheter muligheten til et opphold på landet hadde stor prioritet.

I oktober 1931 stod feriekolonien i Repparfjorddalen ferdig og ble tatt i bruk året etterpå. Dette hadde vært en drøm foreningen hadde arbeidet for siden 1913, som de endelig kunne se fruktene av. De hadde tidligere sendt barn til ferieopphold på landet, men nå hadde de sin egen koloni.

Mye av æren for at kolonien ble realisert har blitt tilskrivet frk Tora Jansen. Feriekolonien ble oppkalt etter henne og bar navnet Torshaug både før og etter krigen. Her tilbydde sanitetsforening bleke, svake barn sol og frisk luft, samt et godt og riktig sammensatt kosthold. Oppholdet var gratis, og ble dekket inn dels ved innsamling av midler, dels vinmonopolpenger fordelt av formannskapet. På arbeidsmøter gjennom året arbeidet sanitetsforeningene for å sy opp sengetøy, lakener og annet som trengtes til barnas ferieopphold.

Feriekolonien kunne ta 25 barn om gangen, og utvelgelsen skjedde i samråd med distriktslegen. Guttene og jentene reiste i hver sin gruppe, som hver fikk tre ukers opphold. Så lenge barna la på seg ble oppholdene betegnet som vellykkede. Sommeren 1935 var den største vektøkningen på 5,6 kg.

Kvinnene fortsatte arbeidet med bygningen. I 1933 fikk de laget kjeller og lagt inn vask. I 1935 hadde sanitetskvinnene en ordentlig vedlikeholdsøkt, da 8 av foreningens damer tok en tur på høsten for å male og flikke. Tomten som tidligere tilhørte Finnmark krets ble dette året tilskjøtet Hammerfest sanitetsforening, og det ble utmålt tilleggstomt nedover mot elven. I 1936 fikk de lagt inn vann.

Det var alltid så mange flere barn som behøvde hjelp enn hva der var midler for. Fra august 1936 begynte sanitetskvinnene å selge Hammerfestmerket, en liten pin med bilde av meridianstøtten. Prisen var 50 øre. Sanitetskvinnene hadde tatt inn 10 barn mer enn beregnet og trengte derfor større kasseroller og mer utstyr til kolonien, i tillegg til at de hadde økte driftskostnader. Hammerfestmerket brakte årlig inn penger, så sent som i 1941 ble 640,- samlet inn til feriekoloni.

Det siste kullet barn som fikk oppleve sorgfrie dager på feriekolonien før krigen var i 1940. Etter dette ble kolonien beslaglagt av tyskerne, og ble brent til grunn høsten 1944.

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1