I det første brevet som Bodil skriver til Niels, beskriver hun hvordan hun nå ser ut.
00:00:05
Hun skriver: Du skulle se din kone. Hun ser ut som en ordentlig soldat!
00:00:12
Vi har fått en praktfull varm drakt der det er bukse, jakke med 2 skjorter.
00:00:18
Alt er grått.
00:00:19
En deilig varm frakk, lue og skistøvler. Alt splitter nytt.
00:00:27
Bodil skriver også at hun tar med seg soveposen fordi hun vet rett og slett ikke hvordan forholdene vil være, eller hvordan hun kommer til å bli tatt imot I Norge.
00:00:37
Som en liten notis er det også interessant å se at de trengte pass for å komme inn i Sverige og Norge på den tida.
00:00:45
I brevet nummer 2, datert 1. Juli 1945, så skriver Bodil at det har vært veldig vanskelig å få passene i orden, og det er gjennom Sverige at det har vært mest problemer.
00:00:57
Svenskene klarer ikke å skynde seg, skriver hun.
00:01:00
Vi får ikke passene våre, og svenskene tillater oss ikke å reise gjennom.
00:01:06
Bodil skriver: Vi skal reise med toget hele veien fra malmø til mjölby, og her får vi en sovevogn.
00:01:15
Deretter skriver hun, at de skal til storlien, og derfra går reisen videre til Helle i Norge, rett ved Trondheim, og toget fortsetter nordpå til Mosjøen.
00:01:29
Bodil skriver til Niels: Vi aner ennå ikke konturene av det kommende Europa.
00:01:38
Brev nummer 3 er skrevet fjerde i syvende i 1945, og det er fra Niels. Han skriver: Tenk at man skal skrive kjærlighetsbrev igjen, akkurat som da vi var forlovet.
00:01:50
Han spør også om det må vel være deilig å reise opp gjennom Sverige og Norge nå midt på sommeren?
Jeg følger deg via brev hele veien, og jeg er veldig misunnelig på deg.
00:02:03
Samme dag skriver Bodil tilbake til Niels.
00:02:07
I dag har jeg nesten ikke hatt mulighet til å skrive. Vi har skiftet tog 4 ganger.
00:02:13
Bodil reiser både med elektriske tog, men også med damplokomotiv.
00:02:18
Hun skriver at de elektriske togene rister så mye at skrivingen blir avbrutt.
00:02:24
Bodil beskriver landskapet hun ser fra toget.
00:02:28
Det første stykket i dag var landskapet mest gressmark hvor høyet var satt opp i lange stakitter.
00:02:35
Det var gran og bjørkeskog med sjøer imellom.
00:02:39
Senere møter vi elevene, flere og flere med masser av tømmer som enten flyter av sted eller ligger forankret.
00:02:48
Etter hvert blir det mer steiner og skogbevokste klipper.
00:02:53
Vi skiftet det siste toget i Östersund.
00:02:56
Fra i dag av har vi kunnet se blå fjell med sne på toppen.
00:03:01
Akkurat nå kommer vi forbi en frådende elv som boltrer seg ned en liten foss.
00:03:26
Hun skriver videre:
00:03:27
Alt ting er så overveldende, så jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Det ville være umulig å fortelle alt gjennom brev, det kommer til å fylle en hel bok.
00:03:38
Men jeg har ført dagbok og en gang når vi kommer hjem fra hjelpearbeidet, og vi venter små, så skal jeg -- mens jeg har det travelt med å strikke barnebukser -- fortelle deg alt sammen.
00:03:51
Bodil forklarer hvordan de blir tatt imot som dansker i Norge.
00:03:56
Nordmennene er så hjertelige mot oss. De sier de aldri vil glemme den hjelp Danmark har sendt dem både under og etter krigen.
00:04:06
De sier: Hva skulle vi gjort uten den?
00:04:09
Tyskerne har vært grusomme, skriver Bodil. Det er ikke småting vi har sett og hørt om i disse dager.
00:04:15
Men nordmennene er ved godt mot, selv om de er klar over at det vil ta lang tid før landet har kommet på fote, både materielt og ernæringsmessig.
00:04:25
Men det er én ting som nazistene ikke klarte å ødelegge, skriver Bodil. Og det er den norske natur.
00:04:32
Jeg sitter her på en av de mange bjørke- og granbevokste åser og kan se nedover et herlig dalstrøk.
00:04:40
Og opp fra det reiser det seg mektige fjell med snø på toppen.
00:04:45
Jeg vet ikke hvordan det kan være, men jeg lengter mest etter deg når jeg ser noe som er så vakkert.
00:04:52
Jeg ville jo gjerne dele alt dette med deg.
00:04:57
Dagen etter, den 9. juli forteller Bodil om hvordan det er i drevja, den tidligere fangeleiren.
00:05:06
Jeg skal love for at hjelp er hardt tiltrengt på alle områder, skriver hun.
00:05:11
Her er det ikke termometer nok. Her er det ikke muligheter for håndvask, ingen kluter, og kun få bøtter.
00:05:20
Pasientene ligger for lut og kaldt vann.
00:05:24
Hun forteller også at russerne er veldig grisete, særlig med maten sin.
00:05:27
Det er mat nok til dem, men allikevel samler de dynger av brød.
00:05:32
De er redde for at de skal komme til å sulte igjen.
00:05:36
De har rett og slett en matpsykose, og det er umulig å få kastet tørre skorper her.
00:05:42
Tallerkenene blir ikke vasket.
00:05:46
Vi prøver å få orden på dette, skriver Bodil.
00:05:49
Men hun forteller at en av legene i leiren sier de må fare med lempe. Vi må ikke tvinge dem til ditt eller datt.
00:05:55
De fleste av russerne har vært i fangenskap i 4 år, og fått cirka 200 gram mat om dagen.
00:06:02
Bodil forteller videre at det er mye smittsom tuberkulose i leiren.
00:06:08
Legene der er umåtelig flinke, men de har det veldig travelt.
00:06:13
De er i militæret alle sammen, skriver hun, og de er praktfulle mennesker.
00:06:18
De har selv sittet i konsentrasjonsleir i Tyskland, og det de har gjennomgått har fått dem til å være hjelpsomme overfor andre stakkarer, skriver Bodil.
00:06:29
Hjemme i Danmark, skriver Niels den 9. Juli, og da stått om Bodil i avisen. Lokalavisen har skrevet at hun er i Norge, så alle de kjenner spør om henne.
00:06:39
Niels skriver videre: vi har sendt deg mange gode tanker i ettermiddag, mens vi har gått og sett på solformørkelsen. Det må jo være et flott syn der du er.
00:06:49
Bodil er også bekymret for Niels og hun skriver: Jeg kan ikke få hodet mitt at nå er det 14 dager siden jeg reiste hjemmefra. Hvordan går det med å få gjort rent og alt det der?
00:07:02
Hun forteller at russerne skal sendes hjem til Russland dagen etter, den 15. Juli.
00:07:08
Vi skal opp tidlig og ha dem av sted. De er så lykkelige over at de skal reise, så de vet ikke hvilket bein de skal stå på.
00:07:15
Vi har massevis fått sigarer og sigaretter av dem. Vi sier spasiba. Spasiba, det vil si takk.
00:07:22
Det går helt fint å snakke med russerne. Man klarer det utroligste med fingerspråk, og ellers snakker vi jo begge parter tysk. I tillegg har et par russiske gloser glidd inn.
00:07:35
De var lykkelige i dag med å få varmt rent tøy og bli vasket på kroppen.
00:07:40
Her blir det også ordentlig skrubb, og aldri har jeg sett så mye skitt og ubehagelig på en gang.
00:07:47
Man er nødt til å gjøre seg litt hard, ellers ville det være helt umulig å få skikk på tingene.
00:07:54
Særlig i de første dagene måtte jeg innskrenke arbeidet mitt til de sykeste.
00:08:01
Bodil forteller at hjelpearbeiderne nå skal deles i 2 grupper: en skal til Kirkenes og en til et annet sted i Finnmark, uten at hun spesifiserer hvor.
00:08:11
Det er mange krigsfanger som er syke, skriver hun.
00:08:14
Og dét blir nok en vanskeligere oppgave.
00:08:17
Bodil skriver også om en peisaften, som hun hadde sammen med de andre i leiren, der de sang norske og danske sanger for hverandre.
00:08:26
Lungespesialisten i leiren leste opp Nordahl Grieg sin diktsamling «Friheten.»
00:08:31
Bodil skriver: Den betød nok mere enn 10.000 soldater for nordmennene.
00:08:38
Hun forklarer den underlige kontrasten som eksisterer i leiren.
00:08:43
Sykdom og elendighet om dagen. Og om kvelden så har man naturen, samværet, fisketur, motorsykkeltur, ridetur, gåtur.
00:08:54
Kosten er upåklagelig, skriver hun, og i parentes legger hun til at maten kommer fra tyskernes depot.
00:08:59
Alle som jobber i leiren får fem sigaretter om dagen. Sigaretter må være en mangelvare i Danmark, fordi Bodil legger til: jeg kunne sendt noen til deg.
00:09:06
I Drevja er det også annerledes hvordan man snakker til hverandre, sammenlignet med andre steder:
00:09:11
I fire år har folk kun sagt du til hverandre i konsentrasjonsleiren, skriver hun. Det er jo i kontrast til andre steder, hvor man fortsatt bruker «de» og «dem».
00:09:19
Bodil skriver at arbeidet med 4 til 500 mennesker har nesten vært bunnløst.
00:09:24
Veldig mange har bukket under, men de har også hatt glede av å se en mengde som de har hjulpet, klarer seg godt.
00:09:34
Den 19. juli forteller Bodil i et brev til Niels at de fikk sendt de russiske krigsfangene avgårde på søndag.
00:09:41
Hun gjentar at det var en stor psykologisk oppgave å hjelpe russerne til å slutte med de vanene de hadde lagt til seg i leiren.
00:09:49
Hvis vi hadde sagt til dem med en gang at det skal være sånn og sånn, så hadde vi uten tvil blitt møtt med veldig mye mistro.
00:09:59
Bodil forteller hvordan avreisen gikk:
Da russerne skulle dra, så hadde hjelpearbeiderne det veldig travelt med å få på dem tøyet og få pakket ned deres småting.
00:10:07
Etter det var hjelpearbeiderne ved toget og gikk gjennom alle vognene og sa farvel til de russiske krigsfangene.
00:10:16
Det var godt å få dem sett anbragt i gode rene køyer.
00:10:22
Prima, prima, sa russerne.
00:10:24
Dessverre vet vi at en del kommer til å bukke under på veien, men de fikk da lov til å få den glede at de var på vei til Russland.
00:10:34
Reiseruta til russerne går via Mo i Rana og deretter med skip til Petsamo og så til Murmansk.
00:10:43
Det vil sikkert ta en måned å komme hjem for manges vedkommende, skriver Bodil.
00:10:48
I løpet av de siste dagene, skriver hun, har vi hjulpet til med opprydning og å telle inventar i leiren.
00:10:55
I går var jeg på apoteket som er her, sammen med et par stykker, for å få orden på de forskjellige preparatene som har kommet tilbake fra de forskjellige avsnittene. Tyskerne har hatt alle mulige slags medikamenter her oppe, men de har ikke brukt dem på de pasientene som trengte dem. Tyskerne har dessverre anvendt andre og mindre effektive midler overfor syke mennesker.
00:11:15
Bodil forteller at trafikkforholdene også er veldig dårlige i området.
00:11:20
Men, skriver hun, i morgen reiser vi ned til Oslo, og vi er der i overmorgen.
00:11:26
Noen dager senere, skriver Bodil fra Oslo: Ja så er vi 14 stykker som er installert på en skole i Oslo. Vi skal opprette et nytt sykehus.
00:11:37
Vi har splitter nytt amerikansk utstyr, og om 15-16 dager kan vi vente pasienter som er finnmarksgutter.
00:11:48
Maten er bedre sørpå enn den var nordpå.
00:11:51
Vi får ganske godt med fisk, skriver hun.
00:11:55
Her nede får vi ferske poteter og grønnsaker, mens nordpå var det meste konservert.
00:12:02
Likevel: Vi ble altfor glad i drevja, så nå merker vi overgangen.
00:12:09
Her er noen norske søstre som er flinke nok, men de er ikke så hjertelige som guttene i drevja var.
00:12:15
I Danmark holder Niels fortsatt på med å forberede seg på avreise til Norge.
00:12:21
Han skriver at i Norge spør man etter mannskap og telt.
00:12:25
Og han beskriver hvordan han har hørt at det står til der. Niels skriver: Det dreier seg om oppsetning av svenske trehus i vestfinnmark, hvor alt ble lagt øde og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne trakk seg tilbake.
00:12:39
Vi treffer nok ikke hverandre, når jeg kommer til Norge, skriver Niels.
00:12:43
Det skulle i hvert fall være et merkelig tilfelle, da det er så store avstander det er snakk om.
00:12:50
Men bare det å komme til samme land der du er -- det er da alltid noe!
00:12:55
Bodil skriver tilbake til Niels 27. Juli og starter brevet sitt med «kjære mann!».
00:13:02
Hun beskriver situasjonen på berg skole som skal gjøres om til sykehus.
00:13:07
De har 200 senger med helt nytt utstyr.
00:13:11
Og hun skriver: Det er morsomt å gå og pakke ut og reie opp senger med praktfulle nye ulltepper og lin. Vi venter pasienter: nordmenn fra Sverige og England som kommer hjem, pluss noen finnmarksfolk. Her kommer vi også til å jobbe med tuberkulose.
00:13:30
I de siste dagene har vi hatt en del arbeid med rengjøring. Vi har hjulpet til i kjøkkenet.
Det er ikke så lett å skaffe arbeidskraft på stående fot, og vi synes arbeidet har vært uten plan og system.
00:13:42
I de siste dagene har det vært en del utilfredshet mellom oss på grunn av det.
00:13:47
Noen mente at de var sendt ut som sykepleiersker og ikke som skurekoner. Andre av oss mente det hører med til hjelpearbeidet når vi innretter dette huset, slik at det kan brukes som sykehus.
00:14:00
Opprinnelig, skriver Bodil, så følte de seg ikke velkommen.
Kort sagt, vi hadde tapt melodien, men gudskjelov har vi funnet den igjen.
00:14:09
Vi fikk ryddet ut mellom oss, og spesifisert hva hjelpearbeidet til fredsvennene er, og i kveld har de holdt en liten velkomstaften for oss her.
00:14:18
Vi har vært her i 4 dager.
00:14:21
Her ble vi slått sammen med nordmennene, og vi har sunget og hatt det fornøyelig.
00:14:26
Vi kom i kontakt med dem og ble fortalt at arbeidet som vi gjør er av betydning.
00:14:31
De lovte oss at det skulle bli masse jobb å gjøre når pasientene kommer.
00:14:36
Jeg tror vi har fått tilbake vårt gamle mot alle sammen.
00:14:40
I Danmark forventer Niels at avreisen til Norge er like rundt hjørnet. Han skal ikke reise alene, men også ha med lillebroren.
00:14:45
Det er 3. August 1945 og han skriver:
00:14:49
Huset er på den annen ende. Det pakkes.
00:14:52
På gulvet ligger 2 soveposer og mange tepper sammenrullet i 2 store faste ruller, og på bordet står 2 kaffekopper mellom høye stabler av ullsokker, underbukser og t skjorter.
00:15:05
Juli-solen brenner på en skyfri himmel, mens hele huset dufter av naftalin fra vintertøyet.
00:15:14
Alt ligger i den herligste forvirring, og humøret går flere ganger over kokepunktet.
00:15:20
Har du sett noe til min Venstre sko, Brøler lillebror ute fra kjøkkenet
Er det din, spør jeg tvilende. Nå har jeg akkurat sydd navn i den.
00:15:29
Jeg prøver å ta på skoen. den er 3 nummer for stor. Altså er den lillebrors.
00:15:35
Med et raskt snitt, skjærer han navnet mitt bort, og forsvinner ut på kjøkkenet med skoen, mens jeg begynner å rote etter min egen mellom ulltøy og bestikk.
00:15:44
Niels fortsetter:
For en måned siden reiste min kone til Norge på hjelpearbeid, og i går fikk vi brev fra F.H. om å være klar til å reise den 3. August.
00:15:55
Lillebror står med en passer og måler og stirrer med strålende øyne på et kart over Norge som er satt opp på veggen med tegnestifter.
00:16:03
Helt der oppe i den øverste delen, Litt nord for Lofoten og Narvik har vi det: Harstad.
00:16:11
En liten prikk på kartet som vi forlengst har glemt fra skoletiden. Hvis vi da noensinne hadde hørt om den langt der oppe i midnattssolens land.
00:16:20
Det er ikke kartet han ser.
00:16:21
Nå det er fjell med Is og sne, skjærgårder, og fiskebåter og brente byer.
00:16:28
Ærlig talt, sier han, og legger ned passeren.
00:16:32
Hva pokker vil de med et par gartnere der oppe?
00:16:36
Og Niels gjentar det samme senere i brevet:
00:16:39
Hva kan vi gjøre bedre enn nordmennene selv?
Men han skriver også at humøret er Danmarks viktigste eksportartikkel etter krigen, og at Norge får ta ham og lillebroren som de er.
00:16:43
Niels skriver: Vi vet at hele befolkningen ble drevet sydd på, og at tyskerne brente og sprengte alt. Alt som var laget av menneskehender. Da de trakk seg tilbake for den russiske hæren det siste året.
00:16:56
Så det er bare de nakne fjellene tilbake.
00:17:00
For et par måneder siden, skriver Niels, var vi med og samle inn varer til nordmennene, fordi de var på sultegrensen.
00:17:08
Vi vet at de trenger all den hjelp de kan få, og vi ønsker bare å være med for å hjelpe og være med og bygge litt av alt det som krigen har ødelagt.
00:17:19
Det har vært snakk om at vi skal være med å sette opp noen svenske trehus.
00:17:24
Men vi har også hørt, at polarvinteren kan sette inn allerede først i oktober.
00:17:30
Så alt utendørsarbeid må innstilles, og hvis det er riktig at vi skal bo i telt der oppe i ødemarken, hva kan vi gjøre på den tiden av året?
00:17:40
Men det må jo være en mening med det hele, når de først har sendt bud etter oss.
00:17:46
Han fortsetter:
00:17:48
Jeg retter ryggen en gang og ser utover landskapet, kornmarkene og skogen og grøftekanten og hønsegården og epletrærne, som stråler av sommer og frodighet og velstand.
00:18:00
Og jeg sammenligner det med den forestillingen jeg har av den nye arbeidsplassen.
00:18:05
Et land, hvor dagliglivet er en kamp med naturen, og hvor krigen nå har utslettet alt som mennesker har bygd opp.
00:18:13
Jo, vi har det godt i lille Danmark.
00:18:16
Det er allikevel en mening i at vi skal opp og gi en håndsrekning i deres nød.
00:18:23
Om bare 3 dager, så er dette her et minne.
00:18:26
Og det andre er en virkelighet.
Niels er klar for avreise.
00:18:31
Men helt til slutt i brevet han skriver til Bodil, forteller Niels at han har fått beskjed fra København.
00:18:38
Han skriver:
Jeg leser brevet fra København igjen og igjen, og ser dum ut.
00:18:43
Norgesreisen avlyst, brev følger fredsvenner hjelpearbeide.
00:18:50
Niels skal altså ikke reise med en gang.
00:18:54
Den 5. August skriver han:
00:18:57
Selvfølgelig savner jeg deg hver eneste dag og hver time - jeg hadde slett ikke ventet noe annet.
00:19:04
Men det er ikke fordi vi ikke kan klare oss selv, for det går ganske storartet med et strålende humør.
00:19:11
Vi har ikke svidd grøten eller øllebrødet en eneste gang.
00:19:15
Og fortsatt har vi ikke gått sultne til sengs.
00:19:19
Huset er ikke så prikkfritt og støvfritt som da du gikk og pusla her, men vi synes selv det er fint.
00:19:28
Niels forteller også at han har fått BCG -- vaksine mot tuberkulose.
00:19:34
Og har vi også fått vaksine mot tyfus, og alt det der.
00:19:39
Avslutningsvis skriver han:
00:19:41
Nå må jeg heller si god natt Bodil, ellers blir jeg ikke ferdig med brevet i kveld.
00:19:47
Og nå skal jeg inn og drømme om deg.
00:19:51
Noen dager senere, den 11. August, forteller Bodil at hun og 2 andre er lånt ut fra berg skole til radiumhospitalet i Oslo.
00:20:03
Hun skriver:
00:20:05
Vi venter jo nordmenn hjem fra sykehus i Skottland, London og Sverige.
00:20:10
Men de lar vente på seg, og av og til går det rykter om at nå kommer de.
00:20:17
Det ligger 30 fra Finnmark der ute. Alle tuberkulose, gode mennesker.
00:20:24
Men selvfølgelig er de preget av begivenhetene som har vært.
00:20:29
Her ute har vi det ellers godt. De er veldig snille med oss, men det er stor mangel på sykepleiere, og de må klare seg med flere sanitetskvinner.
00:20:39
Kosten er noenlunde, men man får da lært seg å spise fisk.
00:20:44
Det er fisk morgen, middag og kveld, 7 ganger i uka.
00:20:49
Det vil si av og til, så får vi litt kjøtt.
00:20:53
Her nede får vi også noenlunde med grønnsaker.
00:20:58
Du vil sikkert oppdage at du får en glupsk appetitt i starten.
00:21:03
Og Bodil skriver også noen dager senere.
00:21:06
Hun forteller:
00:21:08
Jeg har vært 8 dager på radiumhospitalet for å hjelpe der. De mangler sykepleiersker, og vi hadde ikke så mye å gjøre på berg skole, så vi var veldig glade for å være der ute.
00:21:26
Tidligere var det få pasienter på berg, forteller Bodil, men «i går hadde vi en Invasjon på 60 stykker fra Sverige. De var glade for å komme hjem.»
00:21:36
De har vært i sykeleier eller på sanatorier i Sverige.
00:21:40
På mandag eller tirsdag kommer det 160 flere fra England, så det blir sikkert nok å gjøre med undersøkelser og mye annet.
00:21:51
Noen kan sikkert skrives ut forholdsvis raskt, mens andre må bli her en stund, inntil de kan overføres til sanatorier og så videre.
00:22:02
Bodil skriver at hun regner med at skolen skal brukes som sykehus i 3 måneder.
00:22:12
I et brev den 21. august forteller Bodil at hun har vært i en samtale om gjenoppbyggingen av Finnmark, og at arbeidet snart kan påbegynnes. Bodil er derfor i ferd med å forbederede seg på å reise nordover.
00:22:27
Materialene kommer antageligvis til å være på plass når Niels kommer.
00:22:34
Hvis matrialene ikke er på plass, skriver Bodil, får du bare en deprimerende ventetid, som vi har hatt, der man går og vrir hjernen for å finne på en eller annen ting å gjøre.
00:22:46
Men nå er det slutt på ventetiden, skriver hun. Vi er oppe på rundt 100 pasienter nå.
Det kom 60 fra Sverige for en uke siden, og i kveld kommer det 110 til fra England.
00:22:59
Et par av hjelpearbeiderne skal reise hjem, og hun vet ikke hvor mange som kommer fra England. Derfor vet ingen hvor stort behov det vil være for henne i Oslo.
Hun skriver at hun er redd for, at hun kommer til å sitte på Berg skole i et par måneder til før hun får dra til Finnmark, men hun er likvel i ferd med å forberede turen nordover.
00:23:25
Hun forteller hun har spurt hva slags tøy hun skal ta med, og fått til svar:
00:23:29
Regntøy, sydvest, gummistøvler, varmt undertøy og strikketøy.
00:23:38
Alt som man ikke kan få tak i der oppe.
00:23:44
Bodil beskriver forholdene i Nord-Norge:
Det er veldig mildt vær om vinteren, men det kan storme så fantastisk hardt.
00:23:51
Reinsdyr-bestanden er så godt som reddet, og det skal være massevis av deilige fisk der oppe.
00:23:59
Men hun forblir i Oslo, og neste dag forteller Bodil:
00:24:03
Man merker nå hvor mye det er som mangler, når pasientene kommer veltende alle sammen.
00:24:10
De fleste vi har er delvis oppegående.
00:24:14
De kan reie sengen, og ellers hvile, spasere og passe spisetider.
00:24:23
Så skal de gjennom en hel masse undersøkelser før de blir sortert videre.
00:24:32
Det er forferdelig sørgelig med alle disse unge menneskene som har vært borte fra Norge i 4-5-6 år, og som kommer hjem nå med tuberkulose.
00:24:42
Det er en fæl sykdom.
00:24:48
Bodil forteller også at hun regner med at berg skole skal omgjøres tilbake til skole innen jul.
00:24:55
Barna trenger jo også å komme i skole, skriver hun.
00:24:59
Og det finnes kun én skole som er i bruk til barna i Oslo nå.
00:25:05
Hun skriver at det fortsatt er mange tyskere igjen i Oslo, selv om tusenvis reiser tilbake til Tyskland hver dag.
00:25:16
Bodil har akkurat fått et brev fra Kirkenes. Hun forteller:
00:25:20
De der oppe jobber på sykehuset som akkurat har fått dører og vinduer.
00:25:26
Det rundt 50 pasienter som har Mineskader, eller er fødende kvinner, og den slags, skriver Bodil,
00:25:34
Dessuten er det 70 pasienter med episdemiske sykdommer. Difteri, tyfus, og mer -- så de har sikkert nok å gjøre i Kirkenes.
00:25:45
Tilbake i Danmark har Niels skrevet til varedirektoratet, for å få en utførselstillatelse for en kasse epler som han ønsker å sende til Bodil.
00:25:58
Han går fortsatt og venter på å få reise til Norge.
00:26:04
Den 28. August skriver han:
00:26:08
Vi har gjennomgått utstyrslisten vår.
00:26:12
Min bagasje veier et par kilo for mye, så den skal reduseres litt.
00:26:19
Men neste morgen kl. 9 skal Niels avgårde med Malmøbåten.
00:26:29
To dager senere, den 30. August forteller han at de farer gjennom Sverige med lyntogfart, dag og natt.
00:26:39
I går var de ute og handlet litt i Stockholm.
Niels forteller:
Det var fantastisk, så billig og godt. Jeg fikk meg en anorakk og et par hansker, og så kunne jeg ikke la være med å kjøpe et par hansker til deg også.
Nå håper jeg du har bruk for dem.
00:26:56
Han skriver: nå har vi fått oss havregryn og tørrmelk, så nå har vi ikke annet å gjøre enn å se på landskapet. Men det er da også verdt å se på.
00:27:10
1. september er Niels på plass i Narvik. Han forteller:
Så kommer vi til Narvik, og nå kommer nok også du snart.
00:27:19
Den mannen som skulle ta imot oss var reist til Oslo, men vi har blitt installert på Hotel royale på et værelse hvor vi kan ligge alle sammen i soveposene våre på gulvet.
00:27:31
Vi skal nå snart ned for å få lasset verktøyet vårt, kjøkkenutstyr og poteter.
00:27:38
Vi har med oss en jernbanevogn fra Danmark med alle sakene våre.
00:27:43
Og så har vi fri resten av Dagen og hele søndagen. Mandag morgen klokka 3 seiler vi til Harstad.
00:27:50
Han beskriver turen oppover, og forteller at jo nærmere de kom Narvik, jo mer trollaktige ble fjellene.
00:28:00
Og de har også vært en liten tur ute for å se på byen, skriver han.
00:28:04
Ved første øyekast ser byen noenlunde hel og ordentlig ut, men i virkeligheten er hele sentrum av byen skutt vekk.
00:28:14
Det er reist brakker på tomtene, så man ser ikke så mye til ødeleggelsene.
00:28:22
Niels forteller at de ikke har fått en offisiell mottakelse, men at den uoffisielle er mye bedre.
00:28:29
Folk er meget hjertelige, skriver han.
00:28:32
Men de er litt skuffet over at vi kom 3 x 11 mann, fordi i avisene har det stått at det skulle komme et skip med 1000 dansker.
00:28:43
Niels avslutter brevet med å skrive hvordan Bodil kan skrive til ham:
Jeg tenker et brev adressert til finnmarkskontoret i Harstad kommer til å finne meg.
00:28:55
3. september, skriver han igjen til Bodil:
00:28:59
Så har vi endelig begynt på gjenreisningsarbeidet, og hittil har det bare vært gjennomreisningsarbeid.
00:29:09
Nå har vi reist helt siden mandag.
00:29:33
Han beskriver landskapet de så på reisa: Det var nesten ikke til å forstå at det er så mange fjell i verden, og det ene mer utrolig enn det andre.
00:29:58
Ett er stort og mørkt og knugende. Det andre er lett og lysende med sne på.
00:30:04
Ett er lavt, bløtt og innbydende, og så noen fjernere, slørete, som går i ett med skyene.
00:30:14
Men vi kom altså til Harstad. Vi ble tatt imot på havnen av ingeniør Lund fra finnmarkskontoret, og så kjørte vi en lastebil med all vår bagasje først til kontoret og deretter ut til en brakkeleir, hvor vi er nå.
00:30:31
Han forteller at dette er en leir hvor det har bodd 5-6000 tyske soldater.
00:30:36
Og nå er det bare 7-800 tilbake, og de reiser nok snart, skriver Niels.
00:30:41
I løpet av kort tid venter man 5000 nordmenn som skal evakueres fra Finnmark, hvor det ikke er livsmuligheter på vinteren.
00:30:50
Vi har fått i oppgaven å bringe leiren i stand til å ta imot alle disse menneskene.
00:30:55
I dag har vi foreløpig begynt med å innrede en brakke for oss selv, der vi kan bo.
00:31:03
Det var utrolig så skittent her, og så vrimler det av vegglus, så vi kommer nok til å få det morsomt i natt.
00:31:11
Da vi kom hit klokken halv tre spiste vi først så mye havregryn med melk, som vi kunne.
00:31:19
Og så begynte vi å skure og skrubbe, og sprøyte med klorkalk.
00:31:25
Alle madrasser og alt, som var verst ble båret over i en annen brakke, så vi må klare oss med bare soveposen i natt.
00:31:40
Niels forteller videre at de skal ut neste dag for å inspisere leiren, og gå over i den ubebodde delen for å se hvor mye som må gjøres der og hva som finnes av materialer.
00:31:57
Deretter, så skal de gjøre sin egen brakke ferdig, og han skriver, her skal det nok bli riktig hyggelig.
00:32:04
De lager plass til 30, slik at de kan være sammen, alle sammen.
00:32:09
Og når de 5000 menneskene kommer, så kommer det nok også til å bli noe sosiale oppgaver blant dem, skriver Niels.
00:32:21
Han regner med at når de er ferdige med oppgavene sine i denne leiren, så vil de bli sendt på turne opp langs kysten av Finnmark.
00:32:46
Avslutningsvis skriver han: Og så får du et kyss til god natt. Jeg skal nok drømme om deg hvis jeg kan, for alle veggelusene.
00:32:53
Den 4. Oktober skriver Niels fra trondenes leiren til en venn.
00:33:00
Det vi arbeider mest med er å samle alt som tyskerne har etterlatt seg av brukbare ting, i ett depot.
00:33:08
Og deretter gir vi det til de evakuerte som har kommet.
00:33:13
Tyskerne er nå helt borte herfra, og i stedet er det kommet mellom 3 og 400 finnmarkinger.
00:33:21
Men vi venter et par 1000 til når vinteren begynner å sette inn i Finnmark.
00:33:30
Niels er ikke lenger alene, og han skriver til vennen sin, at den mest populære her på trondenes er søster Bodil.
Jeg er veldig misunnelig på henne for arbeidsoppgavene som hun har.
00:33:41
Hun går rundt og besøker alle familiene som kommer hit. Hun pusler litt med dem, og ser etter i brakka deres om de er i orden. Om de er friske, eller om de mangler noe, og så skriver hun rekvisisjoner på det de trenger.
00:33:57
En god stol til en gammel bestemor, en kasserolle, et par støvler.
00:34:03
Ny takpapp på brakken og en klut rundt en skadet finger, og et par codein-piller mot tannpine.
00:34:12
Det er stadig søster Bodil her, og søster Bodil der, på alle tider av døgnet.
00:34:19
Noen ganger så går det på nervene.
00:34:21
For det er jo ikke bare gode barn alle sammen.
00:34:29
Niels skriver at det blir laget en grusomt masse svindelforsøk, hvis man ikke passer på.
00:34:36
For eksempel, skriver han, kom det en mann med en rekvisisjon på en madrass, og så ville han med vold og makt innbille oss at madrass på Norsk er det samme som en divan.
00:34:50
De har oppdaget at vi har nye støvler på depoet. Så nå har de et par gamle utslitte støvler som de bytter på å ta opp på kontoret for å få rekvisisjon på et par nye.
00:35:01
Det skal litt erfaring til før man kjenner igjen alle disse svindelforsøkene.
00:35:07
Niels forteller også at det har kommet en del norske arbeidere for å reparere brakkene, lysnettet og vannledningene.
00:35:15
De reparerer også veiene og mange andre ting.
00:35:19
Men: vi blir ikke arbeidsløse av den grunn, skriver Niels.
00:35:24
Etter hvert så blir det nok flere sosiale oppgaver som blir det viktigste, som for eksempel det arbeidet Bodil har begynt på.
00:35:33
I løpet av en måned blir det sannsynligvis en by på 2 til 3000 innbyggere som skal organiseres helt fra bunnen av, med forretninger, postgang, badeanstalt, brannvesen, skole for barn, Sykehus og barnehjem, systue, rådhus, renovasjon og en hel masse mer.
00:35:57
I går, skriver Niels, hadde vi den sorg at trondenes høyskole, et av de fremtidige kultursentrene, brant ned til grunnen.
00:36:06
Det var den eneste ordentlige bygningen her, bortsett fra kirken.
00:36:12
Det er også en prestegård og 5-6 fiskehytter, men fiskehyttene er ikke så mye bedre enn brakkene.
Dette er det siste brevet som Gjenreisningsmuseet har fått, i forbindelse med Niels og Bodil sin fredsreise i Norge.
00:37:12
Nå er Niels i Trondenesleiren, og Bodil er der sammen med han.
00:36:28
I februar 1946 reiser hjelpearbeiderne videre nordover og østover inn i det nedbrente Finnmark, for å forberede hjemkomsten til de bortdrevne.
00:36:40
Niels og Bodil reiser blant annet til Kjøllefjord. De er med på å bygge alt det nødvendige som et samfunn trenger: forsamlingshus, brakker, og toalettfasiliteter.
00:36:53
Og i april 1946 reiser de to tilbake til Danmark, etter å ha vært trekvart år i Norge og opplevd både Sør- og Nord-Norge rett etter krigen.