Berlevåg havn - fra steinsatt båtopptrekk til molo med tetrapoder
- 1/1
På 1800-tallet var det svært mange fiskebåter og handelsskip i Berlevåg, men dårlige havneforhold skapte tidvis store problemer. Fra 1887 ble derfor utført havnearbeid i form av mudring, båtopptrekk og fortøyninger, men havet sto fremdeles rett inn og moloer måtte bygges.
Krig, brenning og gjenreisning
- 1/1
Under andre verdenskrig 1940-1945 ble Berlevåg okkupert av omkring 2000 tyske soldater. Det ble bygget både flyplass, kystartillerifestning og en fangeleir. Flere enn 440 sovjetiske soldater og sivile satt i fangeleiren. Fra Berlevåg kommune ble 1140 personer tvangsevakuert høsten 1944, mens 450 personer ble igjen og overvintret i huller eller dro over til Kongsfjord. De som ble igjen i Berlevåg bygde provisoriske hus etter krigen med treverket fra rullebanen på flyplassen. Etter frigjøringen av Norge 8. mai 1945 ble brakker fraktet nordover, og gradvis ble permanente hus satt opp.
Pomorhandel
- 1/1
Helt siden middelalderen har det vært sterke handelsforbindelser mellom Nord-Norge og Nord-Russland. Russiske pomorer fra Kolahalvøya og Kvitsjøen seilte langs norskekysten, så langt sør som til Bodø. de handlet med korn, kjøtt, klær og andre råvarer for å få tak i norsk fisk. I krisetider med lite mat var handelen med de russiske pomorene helt nødvendig.
Farleia
- 1/1
Hvordan navigerte man langs sjøveien? Hvordan ble sjøveien sikret? Hvilke redskaper brukte man på havet før i tiden? Når kom de første menneskene til Berlevåg? Ordet "farleia" kommer fra "å fare" eller "å reise", og "lei" eller "led", i betydningen retning til vanns. Et nært beslektet ord til farleia er "sjøveien". Farleia er på mange måter Norges Riksvei nr. 1.
Egnebua
- 1/1
I egnebua ble langlina behandlet både før og etter fiske. Hver krok hadde en line, som igjen var festet til langlina. Agn ble tredd på krokene og lina ble lagt i en sirkel i stampen. Sild, makrell, kamskjell og muslinger ble brukt som agn. Kamskjell og muslinger ble hentet på havbunnen med en skjell-skrape.
Berlevåg ligger veldig nært rike fiskebanker, og er derfor populær destinasjon for fiskere også i dag. Fra midten av 1800-tallet opplevde Berlevåg enorm befolkningsvekst; i 1865 var det registrert 32 fastboende, i 1900 hadde tallet økt til 297.