Prosjektbeskrivelse av "Nasjonalt kunnskapssenter for beredskap og gjenreisning"

Norge har en særegen og fortsatt underkommunisert historie om gjenreisning etter 
krigsskader, særlig etter ødeleggelsene i Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig.  Forskning ved Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark IKS har vist hvordan  befolkningen i Finnmark i 1944/45, gjennom stedskompetanse, lokal mobilisering og  sivil-militært samarbeid, klarte å overleve og legge grunnlaget for gjenreisning under  ekstreme forhold. Denne innsikten viser at beredskap og gjenoppbygging ikke bare handler  om infrastruktur, men om relasjoner, tillit og lokal handlekraft. 

I dag står samfunnet overfor nye og sammensatte kriser: klimarelaterte katastrofer, krig, usikkerhet knyttet til energi, cybertrusler, desinformasjon og ustabile forsyningslinjer. Behovet for kunnskap om hvordan man gjenreiser samfunn, ikke bare bygninger, er større enn på lenge. Erfaringene fra gjenreisningen i Finnmark og Nord-Troms er derfor ikke bare av historisk interesse, men gir også konkret, overførbar innsikt for moderne beredskapsarbeid.

Visjonen er å etablere et nasjonalt kunnskapssenter for beredskap og gjenreisning, 
forankret i historisk dokumentert praksis. Sentret skal videreutvikle og formidle 
forskningsbasert kunnskap for bruk i dagens og morgendagens krisehåndtering. 
Gjennom tverrfaglig forskning, dokumentasjon, rådgivning og formidling skal senteret styrke samfunnets evne til å forebygge, håndtere og reise seg etter kriser. Senteret skal være en ressurs for både myndigheter, lokalsamfunn og samfunnsaktører, og bidra til beredskapstenkning som bygger på erfaring, stedskompetanse og lokal mobilisering.

Senterets overordnede mål inkluderer:

• Dokumentasjon og bevaring: Samle inn, bevare og gjøre tilgjengelig kunnskap om gjenreisning og krisehåndtering, både historiske erfaringer og samtidige prosesser.
• Forskning: Utvikle ny innsikt om beredskap og gjenreisning med vekt på fysisk 
  infrastruktur, institusjonell gjenetablering og sosial gjenoppbygging i et historisk, 
  nåtidig og fremtidsrettet perspektiv.
• Formidling: Tilgjengeliggjøre forskningsbasert kunnskap gjennom utstillinger, 
  publikasjoner, undervisning, foredrag og digitale ressurser.
• Rådgivning: Støtte myndigheter og organisasjoner med konkrete verktøy, 
  erfaringsbasert kunnskap og strategisk veiledning i gjenreisningsarbeid.
• Internasjonalt samarbeid: Delta i globale og nordiske nettverk, dele erfaringer og 
  utvikle løsninger i samarbeid med partnere med felles utfordringer.

Senteret vil ha flere målgrupper, blant annet:

•  Lokalsamfunn og beslutningstakere: Kommuner, fylkeskommuner og nasjonale 
  myndigheter i Norge og internasjonalt, med behov for kunnskap om beredskap og gjenreisning.
• Fagmiljøer og akademia: Forskere og studenter innen historie, samfunnsvitenskap, ingeniørfag, arkitektur og beredskap – med vekt på tverrfaglig tilnærming.
• Praktikere og fagfolk: Beredskapspersonell, ingeniører, arkitekter og planleggere med ansvar for å utvikle robuste og bærekraftige samfunn.
• Allmennheten: Nasjonalt og internasjonalt publikum gjennom formidling, utstillinger og åpne læringsressurser.

Kunnskapssenteret planlegges organisert i fire hovedavdelinger: 

• Forsknings- og utviklingsavdeling: Samarbeider med nasjonale og internasjonale 
  forskningsmiljøer for å utvikle ny kunnskap, metoder og modeller for gjenreisning. Legger til rette for Ph.d., og postdoktorforøp og tverrfaglige forskningsprosjekter.
• Dokumentasjons- og arkivavdeling: Har ansvar for å samle inn, digitalisere og tilgjengeliggjøre historisk og samtidsrelevant materiale, inkludert muntlige kilder og dokumentasjon fra pågående prosesser knyttet til samfunnssikkerhet og gjenreisning. 
• Formidlings- og utdanningsavdeling: Utvikler utstillinger, undervisningsopplegg og læringsplattformer for ulike målgrupper, fra fagfolk til skoleelever. Tilbyr kurs og forskningsbasert formidling lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 
• Rådgivnings- og beredskapsavdeling: Yter støtte til myndigheter og frivillige aktører i beredskaps- og gjenreisningsarbeid. Utvikler anvendbare verktøy og metoder, og fungerer som bindeledd mellom forskning og forvaltning.

Senteret skal utvikles i tett samspill med aktører fra kultursektoren, akademia, offentlig forvaltning og internasjonale miljøer: 

• Kultur- og museumsinstitusjoner: Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark (MKGF), Norges Forsvarsmuseum, Norsk Folkemuseum, Arkivverket, Narviksenteret, Arkivet freds- og menneskerettssenter m.fl. Disse bidrar med kilder, fagkompetanse og formidlingsflater. 
• Akademiske institusjoner: Universitetet i Tromsø (UiT), NTNU, UiO og andre relevante forskningsmiljøer. Det legges til rette for delte stillinger, felles prosjekter og integrering av senteret i høyere utdanning og forskerutdanning. 
• Internasjonale partnere: Institusjoner og fagmiljøer med erfaring fra gjenreisning og katastrofehåndtering, bl.a. i Polen, Tyskland, Ukraina, Japan og Palestina. Samarbeid med organisasjoner som FN, Verdensbanken, EU og nordiske programmer skal sikre global forankring og kunnskapsutveksling. 
• Myndigheter og sivilsamfunn: Kommuner, fylkeskommuner, direktorater og 
  beredskapsmyndigheter vil være både partnere og målgrupper. Frivillige 
  organisasjoner og lokale nettverk trekkes aktivt inn for å forankre arbeidet lokalt og regionalt.

Senteret vil tilby et bredt spekter av aktiviteter rettet mot forskning, formidling og 
samfunnsberedskap:

• Utstillinger og formidling: Permanente og midlertidige utstillinger som kobler historiske erfaringer med samtidsaktuelle utfordringer. 
• Kunnskapsdeling og møteplasser: Seminarer, konferanser og faglige samlinger for forskere, praktikere og beslutningstakere, med særlig vekt på erfaringsoverføring og nettverksbygging på tvers av sektorer og landegrenser. 
• Publikasjoner og ressurser: Utgivelser av fagbøker, rapporter og digitale verktøy som tilgjengeliggjør forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer innen beredskap og gjenreisning. 
• Opplæring og kompetanseheving: Kurs og workshops for ulike målgrupper fra lokalsamfunn og frivillige til fagfolk i forvaltning og beredskapsorganisasjoner.
• Digitale plattformer: Løsninger som samler arkivmateriale, undervisningsressurser og digitale verktøy, og gjør dem tilgjengelige nasjonalt og internasjonalt.

Etableringen av senteret foreslås gjennomført trinnvis i perioden 2025–2027: 

• 2025 – Forberedelse og forankring: 
  Konseptutvikling, politisk forankring og dialog med aktuelle partnere, samt 
  utarbeidelse av en finansieringsplan  
• 2026 – Infrastruktur og oppbygging: 
  Oppbygging av kjernestab og infrastruktur: ansettelse av nøkkelpersonell, åpning av forsknings- og dokumentasjonsavdelinger, og lansering av digitale plattformer og åpning av den første utstillingen. 
• 2027 – Offisiell åpning og full drift: 
  full drift og alle avdelinger operative. Milepælene inkluderer også gjennomføring av pilotprosjekter og evalueringer underveis for å sikre god framdrift og faglig kvalitet.

Milepælene inkluderer jevnlige vurderinger for å sikre kvalitet og fremdrift og i alle faser.

Senterets hovedkontor planlegges lagt til Hammerfest, i tilknytning til Gjenreisningsmuseet. Dette gir umiddelbar tilgang til etablert infrastruktur, samlinger og fagkompetanse på feltet. For å sikre regional forankring og tilgjengelighet, vurderes det satellittfunksjoner i andre deler av Finnmark og Nord-Troms. Det åpnes også for tilstedeværelse i internasjonale samarbeidsbyer, som Haag, for å styrke global tilknytning og faglig utveksling. Digitale løsninger vil utvikles for å gi alle målgrupper enkel tilgang til senterets ressurser uavhengig av geografisk beliggenhet.

En bærekraftig finansiering vil kombinere flere kilder. På kort sikt søkes støtte fra statlige budsjetter (primært Kulturdepartementet, Forsvarsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet).I tillegg vil man aktivt søke midler fra internasjonale fond og programmer (EU-midler, UNESCO, Nordisk ministerråd m.fl.).Samarbeid med næringslivet og frivillig sektor kan gi sponsorstøtte og partnerskap. Videre er det planlagt å søke prosjekt- og forskningsmidler fra nasjonale forskningsråd og internasjonale utviklingsprogrammer for spesifikke aktiviteter. En langsiktig finansieringsplan skal utvikles i dialog med offentlige og private aktører for å sikre økonomisk bærekraft og utviklingsmuligheter.

Senteret skal bygges på en bærekraftig og langsiktig finansieringsmodell som kombinerer offentlige midler, internasjonale tilskudd og partnerskap:

• Offentlig støtte: Det søkes finansiering fra statlige budsjetter fra 
  Kulturdepartementet, Forsvarsdepartementet og Kommunal- og 
  distriktsdepartementet. 
• Internasjonale søkbare midler: Senteret vil aktivt søke midler fra EU-programmer, 
  Nordisk ministerråd, UNESCO og andre internasjonale fond. 
• Prosjektmidler og forskningsfond: Deltakelse i nasjonale og internasjonale 
  forskningsprogrammer for spesifikke aktiviteter skal sikre faglig utvikling. 
• Partnerskap og sponsorater: Samarbeid med næringsliv, stiftelser og frivillig sektor kan gi både økonomisk støtte og praktisk prosjektbasert samarbeid.

Det utarbeides en trinnvis finansieringsplan i dialog med offentlige og private aktører, for å sikre forutsigbar drift og utviklingsmuligheter.

Senteret skal bidra til å styrke samfunnets evne til å møte, håndtere og gjenreise seg etter kriser. Ved å systematisere og videreutvikle kunnskap fra beredskaps-og 
gjenreisningsprosesser, skal senteret gi beslutningstakere, lokalsamfunn og fagmiljøer tilgang til kunnskap som ellers er spredt, underkommunisert eller utilgjengelig.

Senteret er en investering i beredskap, kunnskapsdeling og internasjonal solidaritet. Det skal være en plattform som gjør Norge til en ledende forsknings- og kunnskapsaktør innen beredskap og gjenreisning. Dette gir varig samfunnsverdi gjennom økt robusthet og trygghet, og understøtter nasjonale beredskapsmål.