Doktoravhandling: «Finnmark mellom frigjøring og fred»

Det er en empirisk studie som utforsker livsvilkårene til de som overvintret i Finnmark vinteren 1944/45. Hvordan var det mulig å overleve en arktisk vinter i et nedbrent landskap? Undersøkelsesperioden starter med frigjøringen av Sør-Varanger 25. oktober 1944, og avsluttes med freden 8. mai 1945. Komparasjon er valgt som metode, både for å undersøke endringer i tid, og likheter og forskjeller mellom tre regioner som er konstruert for denne studien. Tidsrommet er delt i to perioder der skillet går ved norske myndigheters ankomst i Finnmark 11. november 1944. Analysene er basert på både kvantitative og kvalitative data. De kvantitative analysene anskueliggjør at enkelte steder var nærmest uberørt av den brente jords taktikk, mens andre steder ble totalt rasert. De kvalitative analysene gir innblikk i overvintrenes handlingsrom og hvilke valg de tok på de ulike stedene.

Studien belyser hvordan enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn handler når det verste skjer. Dette er en studie av overlevelse, men det er også en studie av gjenreising som har både menneskelige, strukturelle og materielle aspekter.

I den andre perioden i studien er samarbeid mellom sivile og militære aktører gransket. Dette har to lag der det første omhandler hva som ble gjennomført, og det andre undersøker hvilken betydning det fikk for overvintrernes livsvilkår. Et sentralt tema er gjenetableringen av sivilsamfunnet etter nesten fem år med okkupasjon. Målet er å gi en forståelse av hvordan ulike faktorer bidro til å forme sivilbefolkningens livsvilkår i en ekstraordinær periode av norsk historie.

Å overvintre i Finnmark uten infrastruktur og tilgang på forsyninger og helsetjenester forutsetter evne til handling og mobilisering og mot. Det er allikevel ikke tilstrekkelig for å overleve. Denne studien utforsker hvilke faktorer som var avgjørende for å overleve i tre ulike regioner i Finnmark.