Hilde Skancke Pedersen viser sin poetiske og politisk baserte kunst i Nordkappmuseet fra 1. mai. Hun ønsket at utstillingen skulle åpnes på en politisk merkedag, for å markere at kunst også kan være et redskap i kampen for alle arbeideres rettigheter, også rettighetene til de som arbeider i primærnæringene, inkludert fiskere og reindriftsutøvere. Publikum kan velge å oppleve kunsten som kun natur- og kulturbasert, og de kan samtidig lese de politiske undertonene som kunstneren har lagt inn.
Hilde tar inn brukte materialer i sin kunst. Bl.a. lager hun kunstverk av brukte klær, laken og andre gjenbrukstekstiler, og av skrapmetall og andre materialer som hun finner i fjæra eller langs veien. Hennes verk uttrykker ofte sårbarhet, omsorg og varme, og publikum får møte fargestrålende verk side om side med dempede jordtoner. Hilde har røtter både fra Kautokeino, der hun bor, og fra kysten, noe som kan leses i hennes spennende kunstuttrykk.
Om kunstneren
Hilde Skancke Pedersen er født 1953 i Hammerfest og er nå basert i Kautokeino i Finnmark, på norsk side av Sápmi. Som ung kunstner på 1970-tallet studerte hun ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole, og hun studerte også mer nylig Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. Hun begynte å gjøre seg bemerket ved å skrive og opptre på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Tekstene hennes er blant annet inkludert i antologier som Circum polaris (Cappelen 1997), hun har opptrådd i performance med Stellaris Danseteater (1996), ved Samisk kunstsenter (1999) og Festspillene i Nord Norge (2001). Samtidig tok også karrieren som billedkunstner og kurator fart. Hun har kuratert utstillinger for Samisk kunstmuseum/Riddo Duottar Museat, og offentlig kunst til Aja samiske senter i Manndalen. Sin egen kunst har hun stilt ut gjennom separatutstillinger i Hammerfest og Alta, og som del av kollektivutstillinger i Canada, Murmansk og Kautokeino.
Det siste tiåret har Pedersens anerkjennelse økt både nasjonalt og internasjonalt, med performancer i Bohuslan, Göteborg, Kautokeino (2011-2014), samt New York (2015). Hun har også laget flere kunstfilmer, som AENA – LAND (2016) og FRAGILE (2021); disse er vist frem ved kunstinstitusjoner som Norges Nasjonalmuseum og Moderna museet i Sverige. Mer nylig har Pedersens kunstneriske agenda vært fullbooket. Hun har utviklet og vist forestillingen og installasjonen «KLIMATERRA» med Anitta Suikkari (2021 – 2022), hennes separatutstilling Vuoiŋŋastat har turnert i Nord-Norge i 2021 og 2022, og verkene hennes har blitt er valgt ut som en del av åpningsutstillingen til det nye Nasjonalmuseet i Oslo, samt for Kochi-Muziris Biennalen i India. Hun er også for tiden del av kunstnerkollektivet Dáiddadallu.
– Marion Bouvier and Camilla R. Nicolaisen