80 år siden 1944
I 2024 er det 80 år siden Vest-Finnmark ble nedbrent, og Øst-Finnmark frigjort under andre verdenskrig. Derfor har vi laget noen undervisningsoppgaver til mellomtrinn. Det er lagt opp til at læreren skal lede elevene gjennom disse oppgavene.
Innhold
Norge var kontrollert av Tyskland fra 1940 til 1945 under andre verdenskrig. Øst-Finnmark var det første stedet i Norge som ble fritt. Høsten 1944 kom soldater fra Sovjetunionen og befridde Øst-Finnmark. Tyskland var redd for at de sovjetiske soldatene skulle befri hele Norge og at de ville tape krigen. Derfor bestemte tyskerne seg for å brenne ned Finnmark og Nord-Troms.
28. oktober 1944 krevde tyskerne at i Finnmark og Nord-Troms måtte evakueres, at de måtte reise fra hjemmene sine. Rundt 50.000 mennesker ble tvunget til å dra sørover. Fiskere med egne båter kunne reise mer fritt, og rundt 40 båter klarte å flykte til det frie Øst-Finnmark. Før krigen var over, hadde over 400 personer kommet seg dit.
Før 1991 het Russland Sovietunionen.
Sovietunionen bestod av 15 stater, som i dag er egne land: Russland, Estland, Latvia, Litauen, Ukraina, Usbekistan, Kasakhstan, Belarus, Aserbajdsjan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Turkmenistan, Georgia, Moldova og Armenia.
Forstå kilder: start her
En kort introduksjon til hvordan man kan se på kilder.
- 1/1
Her er en kort video som presenter elementer for kildekritikk, og ting man bør tenke på når man bruker kilder.
Les tekstene under, og svar på disse spørsmålene:
• Hvem har skrevet tekstene? Er det hovedpersonene som har skrevet teksten selv?
• Kan du beskrive følelsene som personene i tekstene opplevde? (F. eks. sint, glad, redd, nysgjerrig, og så videre.)
• Hva husker Kari, Julie og Sigvald om tvangsevakueringa? Hva er de viktigste forskjellene i hva de forteller?
• Hvorfor tror du mange synes det er viktig å skrive ned ting de har opplevd?
Fra en barnebok om Kari
«Byen vår skulle brennes fordi nazistene var desperate etter å vinne krigen. Tyskerne og quislingene trodde de ville vinne hvis de brente ned alt i nord, etter at russerne hadde kommet over grensen for å hjelpe nordmennene. De bestemte seg for å ødelegge alle bygninger, veier og broer.
Alt dette hørte vi de voksne snakke om. Likevel fikk jeg meg ikke til å tro det. Men uansett måtte vi reise og ta farvel med hjemmet vårt. Jeg var oppe på loftet og ga dokka mi, Åse, en siste klem.
- Ha det, Åse, vi ses når krigen er over! hvisket jeg i øret hennes.
Jeg håpet at akkurat vårt hus skulle bli spart. Derfor la jeg henne lengst inne i kottet. Der kunne hun ligge og vente til familien vår kom tilbake.
Tre små ting som jeg var særlig glad i, skulle få være med. De fikk akkurat plass i lomma på den tykke vinterkåpa mi.»
(Fra boka Karis krig: Ti år og flyktning i eget land.)
Under andre verdenskrig ble tyske soldater og alle som støttet den tyske lederen Adolf Hitler, kalt «nazister» . Nordmenn som støttet tyskerne ble også kalt nazister.
En «quisling» er en person som svikter landet sitt, og hjelper fienden.
Fra en artikkel om Julie
Julie Lillian Hansen måtte også bli tvangsevakuert da hun var liten. I denne artikkelen forteller hun om dette:
«Kun én gang under reisen kan hun erindre at foreldrene og de andre voksne viste en anelse frykt. Det var den første kvelden etter at de hadde forlatt Sørøya. De hadde lagt seg til i en fjord i Nuvsvåg, en bygd i Loppa kommune i Finnmark. Der skulle de overnatte. Plutselig kom en båt seilende mot dem. Uroen spredte seg blant de voksne. Var det tyskerne som kom? Det var det ikke. Den fremmede båten var ikke så fremmed likevel. Det viste seg at den ble ført av kjentfolk, nemlig han de kalte for “Nils i Moan” fra Seiland, som skulle samme veien som dem.
Hadde de fått beskjed om hvor de skulle, eller dro de bare, med håp om underveis å få vite om hvor det var ledig husrom? Julie vet ikke, men i alle tilfelle havnet familien Monsen i Øksfjord og Indre Sommerseth, hos ekteparet Lily og Herman Sommerseth, som bodde i et vertikaldelt hus sammen med sine to sønner. Familiene Monsen og Mikkelsen fikk bo i den ene delen av huset, mens familien Sommerseth bodde i den andre. Julie delte rom med søstrene Oliva og Viktoria.
- Vi ble tatt veldig godt imot. Jeg har bare gode minner derfra, og det tror jeg foreldrene mine også hadde, sier Julie.»
Fra artikkelen «Sterke minner fra tvangsevakueringa».
Fra et intervju med Sigvald
Sigvald forteller:
«- Det var ikke en fin reise nedover. Det var det ikke, med Carl Arp. Der døde folk, og der fødtes folk. Skipet vi dro med ble kalt for dødsskipet. De hadde et til skip som gikk ifra Hamnbukt, «Adolf Binder». Carl Arp var større, og det var flere mennesker om bord. Vi var 1850 evakuerte om bord. Vi hadde en krok for oss selv, og det lå vi på halm. Der var bestemor også. Nei, det var ikke så greit det der.»
«- På båten klatret vi unger oppå dekk og pleide å være under presenningen. Vi ble jaget ned av tyskerne i full fart. Før vi kom til Narvik måtte han far føre meg på dekket. Jeg var så dårlig at jeg ikke klarte å stå på beinan. Jeg måtte få frisk luft. Han førte meg opp, og heldigvis var det en snill tysker der som tok meg imot og satte meg i et hjørne av skranken. Holdt meg oppe - sånn at jeg fikk være oppe. Men det husker jeg ikke – jeg tror jeg var så dårlig at jeg husker ikke om jeg måtte ned igjen, eller var der til vi ble sendt i land. Men jeg antar at jeg var sendt ned igjen.»
(Fra et intervju med Sigvald Samuelsen.)
Fortalt av en person som ble tvangsevakuert
Mange som ble tvangsevakuert måtte dra på skip sammen med veldig mange andre mennesker. En person som dro med skipet «Stella Polaris» forteller om hvordan det var:
«Vi va ti menneska i en firemannslugar, og ei barnevogn. Og kakkerlakka! Dæm slapp sæ jo ned på brødskiva.»
(Fra et intervju med en som hadde blitt tvangsevakuert.)
Tekstene er hentet fra disse kildene:
- Karis krig: Ti år og flyktning i eget land av Anne Ellingsen, Ford forlag (2020), s. 27-30.
- «Sterke minner fra tvangsevakueringa», av Julia Renate Ingebrigtsen, transkribert av Liv-Unni Priestley, Øyfolk: årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest (2022)
- «Sigvald Samuelsen: fra Smørfjord til Toten.» Utdrag fra intervju med Sigvald Samuelsen på nettsiden Evakueringsminner 1944 - 1945. Intervjuet ble utført av Svanhild Andersen og Sigvald Persen, mens Kristin E. Hansen har redigert.
- Sitat fra en person som ble tvangsevakuert med skipet «Stella Polaris», gjengitt i et intervju med forsker Heidi Stenvold til Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.
Folk som bodde i huler, gammer og andre midlertidige hus vinteren 1944-45 kaller vi «overvinterere». Dette var mennesker som ikke lot seg bli tvangsevakuert. Se på kartet og bildene under, og svar på spørsmålene:
- Hvor mange steder på kartet viser at folk bodde i huler eller gammer? (Tell trekantene.)
- Hvorfor tror du folk valgte å bo nær havet?
- Hvordan tror du barna hadde det mens de bodde i huler om vinteren?
Kart over Sørøya i Finnmark
Her er et kart over hvor mennesker gjemte seg på Sørøya i Finnmark. Over 1000 mennesker gjemte seg her om vinteren fra 1944 til 1945.
- 1/1
Illustrasjon: Kart&grafikk / Gjenreisningsmuseet
Alle trekantene du ser på kartet er steder der mennesker gjemte seg. Noen gjemte seg i huler, andre bodde i gammer. Her bodde de om vinteren fra oktober i 1944 til begynnelsen av 1945.
En gamme er et tradisjonelt hus laget av jord og stokker eller stein.
Over 1000 mennesker gjemte seg i huler og gammer på Sørøya i 1944. De flyktet, så de ikke skulle bli tvangsevakuert.
Her er bilder av ulike måter som mennesker bodde i, fra andre verdenskrig. Klikk på bildene for å gjøre dem store, og for å lese mer om dem.
- Under kan du se bilder av forskjellige gammer og annet som mennesker bodde i. Lag en kort historie om en familie som må gjemme seg på Sørøya vinteren 1944-45.
- Gå sammen i grupper. Tenk dere at dere skal være hele vinteren i en hule. Lag en plan for hva dere må ha med for å overleve og å ha det godt. (Husk at det ikke finnes elektrisitet.) Klarer dere å lage en liste sammen?
Dette er en oppgave som hele klassen kan gjøre sammen:
Velg ut bilder fra bildedatabasene. Dere kan velge ett bilde hver, eller velge ut 10-15 bilder sammen.
Skriv tekster til hvert bilde. På museer er slike tekster mellom 50 og 80 ord, men dere bestemmer hvor mange ord dere skal ha.
Skriv en tekst som skal introdusere hele utstillingen. En slik tekst er vanligvis mellom 150 og 200 ord.
Bestem sammen hvordan utstillingen skal henge.
Kompetansemål, mellomtrinn
Norsk, 7. trinn
• orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster
• lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler
Samfunnsfag 7. trinn
• skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn
• designe og lage et produkt basert på brukerbehov