I tiden lå det såkalte Frankfurterkjøkkenet, lansert i 1926, av arkitekten Margarete Schütte-Lihotzky. Dette var et lite kjøkken som bare rommet husmoren og det mest nødvendige av kjøkkenutstyr. Men Sand ønsket å tenke nytt. Før hun tegnet plantegningene, lyttet hun til husmødrene, og de ønsket ikke å være isolasjon. Derimot skulle kjøkkenet være stort og varmt med plass til ulike gjøremål for alle i familien. Sand tegnet også lufteballkongen for lufting av sengetøy for å lette kvinners hverdag. Dette var et viktig tiltak i kampen mot tuberkulose, og uten ballkongen ville kvinnene måtte gå ut og inn for å gjøre dette.
Sand banet veien for andre kvinner som ønsket arkitektutdanning. Hun bidrog også til nytenking i forhold organisering av arbeidsoppgavene i hjemmet, spesielt de oppgavene som var tillagt kvinnene.
Kilder/videre lesning:
- Ingebjørg Hage (2005): “Reconstruction of North Norway after the Second World War – New Opportunities for Female Architects?”, Acta Borealia, 2/2005, s. 99–127
- Ingebjørg Hage (1999): Som Fugl Føniks av asken? Gjenreisningshus i Nord-Troms og Finnmark
- Frøydis Antonsen: Et funn – gjenreisning gjennom typetegninger
- Elisabeth Seip (2015): Kirsten Sand. Arkitekt for sin tid