- 1/1
Skaller, av reinskinn. Eier: Berlevåg havnemuseum. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org - Lisens: CC by-sa
Museet har noen flotte samiske klesdrakter, fottøy og andre gjenstander i samlingen vår. Her ser vi et par skaller fra tidlig 1900-tall som finnes hos oss.
Eldre samisk historie i området
Berlevåg kommune har en spennende kystsamisk historie som strekker seg over flere århundrer.
Arkeologiske funn viser den samiske tilstedeværelsen i kommunen. Ute på Veines, for eksempel, finner vi hellegroper fra samisk jernalder (ca. 0–1050 evt.). Hellegroper ble brukt til foredling av fisk og sel. Her var spesielt selspekk en viktig vare i handel mellom samer og de norrøne høvdingedømmene lengre sør i Norge, hvor selspekket ble brukt til smøring av tre- og tauverk i båter. Veines-hellegropene er altså tegn på en samisk fangst- og handelsøkonomi som varte til slutten av vikingtiden (ca. 800–1050 evt.)
Mangeromstuftene i kommunen, slik som Kongshavn-tuften (nær Kjølnes fyr), vitner om handel mellom samer, nordmenn og karelere mellom 1200–1450.
Illustrasjon av laksefiske med garn, 1767. Eier: Nasjonalmuseet, CC-BY
Nyere samisk historie
Noen bilder av den kystsamiske befolkningen i kommunen fra tidlig 1900-tall overlever. Interessant nok finnes flesteparten av disse bildene ikke i Berlevåg havnemuseums samling, men i Norsk folkemuseums samling.
Årsaken til dette er at Finnmark har vært et spennende forskningsobjekt for lærde i århundrer. Ta for eksempel Knud Leem (1697–1774) som var utdannet prest i København. Leem reiste til Finnmark, han kunne samisk og studerte samisk kultur nøye. Studiene hans resulterte i boken Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse i 1767. Teksten fortalte om språk, klær, mat, redskaper, byggeskikk, reindrift, fiske og fangst, ritualer og leker. Den var også illustrert med 101 helsides illustrasjoner, noe som var en dyr affære på 1700-tallet.
Ovenfor ser vi et av illustrasjonene fra Leems bok.
Antakelig en «luovvi», som er en samisk betegnelse på en oppbygd plass for oppbevaring. Fire personer sitter utenfor. Fra området Trollfjord og Gulgofjord, ukjent dato. Fotograf: Konrad Nielsen, Eier: Norsk folkemuseum Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org - Lisens: Falt i det fri
Leem besøkte aldri Berlevåg, men andre forskere var innom på tidlig 1900-tall. Konrad Nielsen (1875–1953), professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, tok fotografier i Berlevåg kommune. I bildet ser vi antakelig en «luovvi», dette var en plattform bygd for oppbevaring.
Persongruppe utenfor bolig, Kongsfjord, Berlevåg, flere i samisk drakt. Del av serie fra en forskningsreise i Øst-Finnmark 1909. Fotograf: Hanna Resvoll-Holmsen. Eier: Norsk folkemuseum Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org - Lisens: Falt i det fri
Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943) var botaniker og det var i forbindelse med forskningen hennes på arktisk flora at hun reiste rundt i Finnmark i 1909. I kommunen tok hun bilder av beboere i Kongsfjord, deriblant kystsamer som bodde der.
Disse glimtene fra fortiden viser de mangfoldige og sammensatte trådene i Berlevåg kommunes historie. Vi håper dette beriker vår selvforståelse og bidrar til undring over Finnmarks lange historie.
Og med det ønsker vi å gratulere med dagen! Lihkku beivviin!