Tirsdag 7. mai åpner Nordkappmuseet utstillingen "Alltid en fremmed"Utstillingen handler om alle barna i nord som måtte flytte hjemmefra for å gå på skole.
I nesten hundre år var skoleinternatene en løsning for å gi skolegang til alle.
Internatskolene var også det sterkeste verktøyet for en politikk som skulle gjøre samiske og kvenske barn norske.
Barna flyttet ikke bare fra mor og far, men også fra språk, kultur og tradisjoner.
- Vi har valgt å kalle utstillingen "Alltid en fremmed". Det er vanskelig og oppsummere en praksis som strakk seg over hundre år. Likevel ser vi at dette går igjen; beskrivelsen av at barn flyttet inn på en skole som hadde lite til felles med livet hjemme, og at internatskolen aldri ble et hjem.Samtidig formet hverdagen og rutinene på skolen dem, og når de kom tilbake til familien følte de seg fremmed også der.
Ketil Zachariassen, faglig ansvarlig for "Alltid en fremmed" og førsteamanuensis i historie.
Utstillingen reiser spørsmål rundt hvordan det påvirket barna å vokse opp på institusjon, og hvordan praksisen har preget - og fortsatt preger - samfunnet vårt.
Vi løfter frem internatbarnas egne stemmer, og lar de bli et anslag for disse spørsmålene som ennå gjenstår å bli besvart.
- Internathistorien har vært en blindsone i fortellingen om Nord-Norge.
Det finnes ikke et samlet svar på hvordan det var å bo på intarnat som barn. Samtidig er det et betydelig flertall som forteller at det å bo på internatskolen var vanskelig å håndtere, og at det har preget dem også i voksenlivet.
Skoleinternatene er også sentrale for å forstå hvordan fornorskningspolitikken kunne bli så dypgripende og få så store konsekvenser som det fikk.
Likevel fonnes det i dag lite forskning og formidling som skoleinternatene.
Cathrine Paus, prosjektansvarlig
"Det var mange som dro hjemmefra i en alder av 7 år - og de flyttet aldri hjem igjen" Liv Inger, Grensen Internat
" Det verste for meg var at jeg syntes jeg ble en fremmed for familien. Jeg led når jeg kom hjem, for alt og alle syntes forandret, men det var jeg som var forandret" Dora, Strand internat
Fakta om skoleinternatene i Nord-Norge:
- At alle barn i Norge skulle gå på skole og lære å lese og skrive ble et sentralt mål for myndighetene fra midten av 1800-tallet.
- På begynnelsen av 1900-tallet ble de første statlige intenratskolene bygd i Finnmark-
- Internatskoler ble bygget i hele lande, men Nord-Norge var i en særstilling. Med store avstander, spredt bosetting, lav folketetthet og dårlig utbygde transportforbindelser ble internatskoler sett på som den eneste muligheten for å sikre utdanning og skole til alle.
- Internatskolene var det viktigste verktøyet i myndighetenes fornorskningspolitikk. Dette fikk store konsekvenser for samer og kvener i landsdelen.
- Undervisning på samisk ble først vanlig på slutten av 1980-tallet.
- For kvenene ble det åpent for undervisning i eget språk på 1990-tallet.
- Den siste internatskolen i Finnmark ble lagt ned i 1999.
Utstillingen er laget av Norges arktiske universitetsmuseum
UiT Norges arktiske universitet